Utdanning

I en tid med stadige endringer i arbeidsoppgaver og kompetansekrav, er det avgjørende for å ha en høy sysselsetting at kompetansen til arbeidstakerne videreutvikles.

Alle må ha lik mulighet og tilgang til utdannelse, og utdanningsmulighetene er viktig for verdiskapningen, samfunnet, bedrifter og for det enkelte mennesket. Dimensjonering av skoletilbud, og tilgang på nok lærlingeplasser er avgjørende for å kunne fullføre en fag- og yrkesopplæring. For å unngå at elever må fullføre VG3 i skole, må bransjene ta et større ansvar for å tilby lærlingeplasser. VG3 i skole som alternativ til læreplass må være et unntak og ikke en hovedvei inn i yrket. Det er også viktig at elever som må gjennomføre alternativ VG3 i skole, får et opplæringsløp av høy kvalitet som blir verdsatt i arbeidslivet.

I det framtidige arbeidsmarkedet vil utdanning bli avgjørende for den enkeltes jobbsikkerhet, både for å møte omstillinger, ny teknologi og nye energiformer i bransjene. Et høyt utdannings- og kompetansenivå er avgjørende for å beholde og utvikle faglig makt og arbeidermakt.

Kunnskap påvirker også bedriftsdemokratiet og utviklingen av demokratiet generelt. Skole- og utdanningspolitikken må være likeverdig, uavhengig av økonomi og geografi, og må ha som mål å utnytte den enkeltes mulighet for å tilegne seg kunnskap. Det må utvikles og etableres tilbud innen høyere yrkesfaglig utdanning i fagskolene over hele landet.

En god og kunnskapsrik rådgivningstjeneste er avgjørende for at ungdommen skal få veiledning til å gjøre gode karrierevalg. Informasjon om ulike yrker må tidlig inn som tema i skole og faget utdanningsvalg må styrkes på ungdomsskolen. Praktiske og estetiske fag må gjeninnføres i grunnskolen. Partene i arbeidslivet må ta en mer aktiv rolle i yrkesveiledningen.

Fag og yrkesopplæring skal føre til selvstendige og kvalifiserte fagarbeidere som opplever stolthet, identitet og status i sine yrkesvalg. Det er viktig med likeverdig tilgang til høyere utdanning enten man kommer veien gjennom studiespesialisering eller yrkesfag.

Styring og finansiering av utdanningssektoren skal være et offentlig ansvar. Private yrkesfagskoler vil på sikt undergrave eksistensgrunnlaget for offentlige videregående skoler ved at de tapper kommuner og fylkeskommuner for økonomi, samtidig som de kan ta betalt fra elevene.

Fritt skolevalg og privatisering vil føre til klasseforskjeller i utdanningssystemet og samfunnet ellers. Forbundet vil derfor jobbe aktivt mot denne utviklingen.

YSK modeller, modulisering og andre modeller hvor opplæringstiden forkortes aksepteres ikke innen våre fag. Vi vil arbeide for at slike modeller ikke går på bekostning av kvalitet og innhold, og at opplæringstiden blir minimum 5 år for 4-års fag, og 6 år for 4½ års fag.

For å åpne for mulighetene til å ta både arbeid og utdanning i andre land, har EU utviklet flere mobilitetsverktøy for dokumentasjon og anerkjennelse av både utdanninger og faglige kvalifikasjoner.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk må utformes slik at det ikke diskriminerer noen arbeidstakere, samtidig som det ikke må gå på bekostning av kvalifikasjonskravene for våre fag.

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet innfører under gitte forutsetninger tilgang til å utøve deler av et yrke. Dette er en utvikling som på sikt undergraver status og kvalitet på håndverksfagene og på fagutdanningen.

Skolene må ha et fullt forsvarlig fysisk og psykisk opplærings- og arbeidsmiljø for elevene. Mobbing, diskriminering og seksuell trakassering skal ikke forekomme. Retningslinjer for å forebygge og håndtere slike saker må på plass og det må oppnevnes personer med hovedansvar for dette område i alle fylkeskommuner.

Læring i arbeidslivet skjer gjennom den daglige jobben, kurs, opplæring, og gjennom etter- og videreutdanning. Alle må ha rett og mulighet til å gjennomføre en utdanning med et innhold som gir kompetanse til å utføre de arbeidsoppgaver en blir stilt overfor i arbeidslivet, og som gir grunnlag for etter- og videreutdanning gjennom hele yrkeslivet.

Hovedmål:

• Forbundet må øke samarbeidet på tvers av tariffavtalene og gjøre strategiske valg for å styrke helhetlig utvikling i den enkeltes faktiske rett til etter- og videreutdanning.
• Øke kunnskapen om arbeidslivets parter i skolen, gjennom at trepartssamarbeidet og arbeiderhistorie blir en del av læreplanene i skoleverket.
• All offentlig videregående utdanning skal være gratis og stipendandelen økes.
• Den offentlige studiefinansieringen må økes.
• Fagutdanning skal baseres på offentlige læreplaner, kvalitetssikret med fagprøve, hvor alle som starter på et opplæringsløp får fullføre utdanningen.
• Det må stilles krav i alle anbudskontrakter om at både offentlige og private tilbydere må være aktiv lærebedrift med lærlinger på de aktuelle prosjektene, der det er mulig.
• EL og IT Forbundet skal jobbe for at retten til lærlingeplass i bedrift og retten til å få gjennomført læretiden lovfestes.
• Alle må sikres rett og mulighet til å gjennomføre etter- og videreutdanning (EVU) ved at den enkelte får finansiert livsopphold.
• Alle bedrifter skal ha partssammensatte opplæringsutvalg.
• Økt status på fag- og yrkesopplæringen ved å jobbe for flere lærlingeplasser, bedret lønnsnivå og mot sosial dumping.
• Sikre lokal medvirkning for partene med paritet i opplæringskontorene.
• Alle, både unge og voksne, må sikres en fordomsfri og kvalitativ god rådgivning som vektlegger den enkeltes ressurser og talent.
• En del av årsverket avsettes til etter- og videreutdanning.
• Innplassering av fag og utdanninger i mobilitetsverktøy må gjøres etter læringsutbyttebeskrivelser. Det arbeides for at elektrofagene innplasseres i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) på nivå 5. Dette nivået beskriver de kvalifikasjonene elektrofagfolk skal ha etter fullført utdanning.
• Forbundet skal være en viktig premissleverandør på utviklingen av fag- og yrkesopplæringen. Deltakelse i faglige råd og partssammensatte utvalg må prioriteres høyt og samarbeidet må utvides til lokalt nivå.
• Alle elektrofagene skal være lovregulerte. Et hvert forsøk på avregulering skal motarbeides.
• Arbeide mot oppsplitting eller svekkelse av kvalifikasjonskrav eller utdanninger.
• Arbeide for at all utdanning skal være gratis og et offentlig ansvar.
• Utenlandske foretak som har langvarige oppdrag i Norge, må registrere seg som lærebedrift og ta inn lærlinger.
• EL og IT Forbundet skal jobbe for at elever og lærlinger skal ha rett til to omvalg i videregående utdanning.
• Arbeide for at videregående skoler har oppdatert utstyr og materiell.
• Høyere yrkesfaglige utdanninger i fagskolene likestilles og gis de samme rettighetene til videre utdanning som universitet og høyskoleutdanninger gir.
• Jobbe for at fagarbeidere som er instruktører for lærlinger har tilstrekkelig kompetanse om læreplanene og pedagogikk.
• Arbeide mot at bemanningsselskaper blir opplæringsbedrifter.
• Jobbe for at rådgivningstjenesten har oppdatert kompetanse for å veilede ungdom og lærlinger til å ta gode karrierevalg.