EL og IT krever et statsbudsjett for rettferdig omstilling
Les uttalelsen fra forbundsstyret her.
Oppdatert 23. oktober
EL og IT Forbundet krever at politikerne satser hardt på et godt arbeidsliv, økt sysselsetting og reduserte klimagassutslipp i statsbudsjettet.
Statsbudsjettet er kanskje det viktigste politiske dokumentet av dem alle. Der prioriteres penger til både gode og dårlig formål. Det handler om våre arbeidsplasser, velferd og utdanningsmuligheter.
Statsbudsjettet ble lagt fram av regjeringen mandag 7. oktober, og vedtas av Stortinget før jul. EL og IT Forbundet deltar i stortingshøringene.
Nestleder Vidar Hennum (til høyre) på høring i finanskomiteen.
EL og IT Forbundet krever et budsjett som blant annet prioriterer:
Et godt arbeidsliv – sterkere innsats mot sosial dumping
- Arbeidstilsynet utfører langt færre tilsyn enn før. Vi krever at Arbeidstilsynet får ressurser til å gjennomføre flere tilsyn, uten at det går utover andre oppgaver som ligger til etaten. Regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform er en kamuflert kuttreform som må stoppes
- Styrking av arbeidslivskriminalitetssentrene, Petroleumstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
- Arbeidsmarkedstiltak. LO skriver følgende i notatet «Foran statsbudsjettet»: Vi er nå altså i en situasjon der sysselsettingen i Norge er lav, der utsatte grupper ikke kommer inn i arbeidsmarkedet, og der politikken stimulerer innvandring på korttidsopphold og innleie
- Økt fagforeningsfradrag
- Budsjettet bevilger store penger til offentlige bygg- og anleggsprosjekter. EL og IT Forbundet mener det må innarbeides i lov om offentlige anskaffelser at det skal være landsomfattende tariffavtale
Energi / elektrifisering:
- Kraftproduksjon i Norge er nær 100 prosent fornybar. Likevel er nesten halvparten av forbruket fossilt. Statsbudsjettet må styrke de økonomiske insentivene for omlegging i transportsektoren og industrien. Elavgiften bør reduseres og CO2-avgiften økes
- Støtte til å utvikle arbeidsplasser og teknologi innen elektrifisering. Det krever en aktiv næringspolitikk, og budsjettet bør styrke Enova, Pilot-E og EnergiX. I tillegg er krav i offentlige anskaffelser sentralt, spesielt i transportsektoren og bygg- og anlegg
- Regjeringen foreslår å kutte i miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge. Ordningen er etterspurt, kutter klimagassutslipp og legger til rett for nye arbeidsplasser. Den må styrkes.
- Skjermingsfradraget i grunnrenteskatten må økes for å stimulere til oppgradering av vannkraftverkene
- Det må settes av midler til utjevning av nettleien. Vi forventer også at regjeringen legger fram en sak for Stortinget våren 2020 som inneholder et nytt forslag til modell for utjevning.
- Økte bevilgninger til ordningen «Klimasats», som er støtte til klimatiltak i kommunene og fylkeskommunene
- Hold trykke oppe på karbonfangst- og lagring. Regjeringen foreslår å bevilge 215 millioner kroner til arbeid med karbonfangst- og lagringsprosjektet i 2020. Dette er for å opprettholde fremdriften. Vi ønsker en investeringsbeslutning så raskt som mulig.
IKT / digitalisering
- Støtte til utvikling og bruk av digitale tjenester og teknologi i kommunene
- Økt støtte til bredbåndsutbygging – forslaget fra regjeringen på 256 millioner er ikke stort nok til å holde løftet om 90 prosent dekning med høyhastighetsbredbånd innen 2020.
- En næringsrettet FoU-satsing på kunstig intelligens, som også inkluderer personvern og etiske sider ved teknologien
- Det er et skrikende behov for mer IKT-kompetanse i de fleste samfunnssektorer. Denne stortingsperioden må det på plass minimum 5000 nye IT-studieplasser. Det betyr at det fra studieåret 2020 må opprettes minimum 1500 nye plasser. I tillegg må det satses på etter- og videreutdanning.
- Penger til å følge opp rapporten fra Digital21, som blant annet trekker fram kompetanse og sikkerhet som grunnleggende forutsetninger for å lykkes med digitalisering
Utdanning:
- Det bevilges midler til tilstrekkelig antall fagskoleplasser
- Penger til et nasjonalt, partsstyrt kompetansefond som skal gi arbeidstakere støtte til etter- og videreutdanning. Støtte til livsopphold/lønnskompensasjon er viktig
- Ekstra ressurser til rekruttering av flere læreplasser
- En sterk satsing på praktiske fag i grunnskolen. Det må settes av midler til en kartlegging av utstyrsnivået i barne- og ungdomsskolene, og til investeringer i utstyr slik at skolene har gode skoleverksteder
- Likestilling: Rådgivningstjenesten i skolen må styrkes, og tjenesten må øke sin kompetanse på likestilling og utradisjonelle yrkesvalg. Samarbeidet mellom rådgivningstjenesten i grunnskole og videregående opplæring må forbedres.
- Det er positivt at bevilgningene til kompetanseprogrammet økes med 30 millioner, og at det skal opprettes et nytt bransjeprogram. Vi mener det bør bli IKT-bransjen, hvor vi i dag ser en akutt kompetansemangel.
Høringsnotater til Stortinget (som gjennomfører komiteehøringer i perioden 14-24. oktober)
Finanskomiteen
Utdannings- og forskningskomiteen
Næringskomiteen
Energi- og miljøkomiteen
Transport- og kommunikasjonskomiteen
LO-delegasjonen i samtaler etter høringen i energi- og miljøkomiteen. Fra venstre: Kjersti Barsok (leder, NTL), Are Tomasgard (LO-sekretær), Jan Olav Andersen, (leder, EL og IT Forbundet) og Kine Asper (Forbundssekretær i Fellesforbundet).
