En rettferdig omstilling til fornybarsamfunnet må starte nå, men regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 er ingen helhjertet satsing på området. EL og IT Forbundets medlemmer sitter på nøkkelkompetanse innen elektro og IKT som er avgjørende for at samfunnet skal lykkes med omstillingen. Vi krever at Stortinget satser hardt på et godt arbeidsliv, kompetanse, økt sysselsetting og reduserte klimagassutslipp i sin behandling av statsbudsjettet.
Elektrifisering kutter utslipp og skaper arbeidsplasser
Kraftproduksjonen i Norge er nær 100 prosent fornybar, og vi har gode vann- og vindressurser. Likevel er nesten halvparten av energiforbruket fossilt. Erstattes det med fornybar energi, gir det en halvering av klimagassutslippene i Norge, ifølge Statnett. Samtidig byr denne omstillingen på store muligheter til å skape nye arbeidsplasser og inntekter som varer utover oljealderen.
Ved å være først ute med bruk av ny teknologi hjemme, legges også grunnlaget for utvikling nye arbeidsplasser og teknologier som bli til eksportvare. Eksempler på det kan for eksempel være bygging av elektriske skip og anleggsmaskiner eller utvikling av ladeinfrastruktur eller styringssystemer.
Offentlige anskaffelser må sees på som en investering i utvikling av klimavennlig teknologi og nye arbeidsplasser, for eksempel ved innkjøp av elektriske ferjer og biler. Det må også stilles krav om utslippsfrie bygg- og anleggsprosjekter. Budsjettet må styrke innkjøpsordningen «Klimasats» for å sette fart i elektrifiseringen av landet.
Avgiftene må i enda sterkere grad bidra til å vri forbruket fra fossilt til fornybart. Elavgiften bør reduseres, skjermingsfradraget i vannkraftbeskatningen økes og CO2-avgiften økes ytterligere.
Norge trenger kompetanse og aktiv næringspolitikk
Rettferdig omstilling krever en storstilt satsing på kompetanse og aktiv næringspolitikk for nye arbeidsplasser. Statsbudsjettet inneholder en rekke sentrale og etterspurte støtteordninger som burde vært styrket i langt større grad enn det regjeringen legger opp til. I tillegg savner EL og IT Forbundet en kraftfull satsing på kompetanse. Fagskolene trenger 100 000 nye plasser fram mot 2030. Budsjettet burde derfor bevilget penger til langt flere plasser allerede i 2020, og samtidig varslet en opptrappingsplan for kapasiteten på fagskolene de neste ti årene. Det trengs også flere nasjonale, partstyrte fond som tilbyr arbeidstakerne lønnskompensasjon under etter- og videreutdanning. Dette ligger ikke inne i budsjettet.
Det er et skrikende behov for mer IKT-kompetanse i de fleste samfunnssektorer. Det handler blant annet om dataanalyse, IKT-sikkerhet, programmering og personvern. Budsjettet må sette av mer penger til utdanning av flere med fagkompetanse og høyere utdanning innen IKT. Det er positivt at bevilgningene til kompetanseprogrammet økes, og at det skal opprettes et nytt bransjeprogram. Vi mener det bør bli IKT-bransjen.
Bygg digital infrastruktur
EL og IT Forbundet mener at alle skal få nytte av de mulighetene digitaliseringen gir. Det er viktig at befolkningen over hele landet får tilbud om god digital infrastruktur når de offentlige tjenestene digitaliseres. Ikke minst er det viktig for næringsutviklingen utenfor tettbygde strøk.
EL og IT Forbundet frykter at regjeringens forslag på 256 millioner til støtte til bredbåndsutbygging ikke er nok for å nå bredbåndsmålet, som er 90 prosent dekning med 100 Mbit/s bredbånd innen 2020.
Støtt det organiserte arbeidslivet
Det organiserte arbeidslivet er førstelinjeforsvaret mot useriøsitet og økte forskjeller, og en forutsetning for at omstillingen skal bli rettferdig. Regjeringen foreslår å svekke verdien av fagforeningsfradraget for sjuende år på rad. Samtidig blir verdien av bedriftenes inntektsfradrag for arbeidsgiveres kontingent til arbeidsgiverforeninger økt, fordi det automatisk følger lønnsutviklingen. Dette er en uakseptabel favorisering av den ene parten, og et forsøk på å flytte makt til arbeidsgiverne på bekostning av arbeidstakerne. EL og IT Forbundet mener at fagforeningsfradraget må økes betraktelig.
Det er også behov for en langt sterkere innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Arbeidstilsynet utfører langt færre tilsyn enn før. Det skyldes manglende ressurser som følge av en avbyråkratiserings- og effektivitetsreform som først og fremst er en kuttreform. I 2020 må også regjeringen få på plass hjemmelen slik at Arbeidstilsynet kan føre tilsyn med det nye regelverket på innleie. Vi krever at Arbeidstilsynet får ressurser til å gjennomføre flere tilsyn, uten at det går utover andre oppgaver som ligger til etaten. Petroleumstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap må også styrkes.
Stortinget kommer til å bevilge mye penger til offentlig bygg- og anleggsprosjekter i statsbudsjettet. Det må settes krav til landsomfattende tariffavtale ved offentlige anbud og oppdrag. Dette krever en lovendring, og vil være effektivt for å styrke det organisert arbeidslivet og de godene det fører med seg.
EL og IT Forbundet krever at Stortinget vedtar et statsbudsjett som bidrar til rettferdig omstilling.