Fem viktige punkter om kraftkabler til utlandet
Publisert: 24.01.19
- innholdet kan være utdatert
Energibransjen gir et avgjørende bidrag til industri, klima og offentlig inntekter i Norge.
EL og IT Forbundet har mer enn 6400 medlemmer i energisektoren. Vi er stolt av norsk energibransjen og den jobben våre medlemmer gjør. Bransjen skaper arbeid for over 26 000 personer og bidrar med milliarder i offentlige inntekter. Samtidig leverer den ren, stabil og billig kraft til industrien.
De siste årene har våre medlemmer i bransjen hørt mye, og til dels hard og usaklig kritikk, av egne arbeidsplasser. Fem kommentarer til den offentlige debatten, som har handlet om kraftutveksling og strømpris.
Kabler til utlandet er nødvendig for forsyningssikkerheten
Utviklingen er økende energiforbruk og økt produksjon av fornybar energi, som for eksempel sol- og vindenergi. Bruken av fossil energi skal reduseres kraftig. Det betyr at kraftnettet må håndtere større svingninger i produksjonen ut ifra værforholdene. Derfor er det fornuftig at Statnett bygger to nye strømkabler til Europa. Den ene går til Tyskland, og skal settes i drift i 2020. Den andre går til Storbritannia, og skal etter planen være ferdig i 2021. Fra før har vi kraftutveksling med Sverige, Finland, Danmark, Russland og Nederland.
Vi trenger et kraftnett skapt for mer fornybar energi fra sol og vind
De nye kablene er en viktig del av et framtidsrettet kraftsystem. Elektrisitet produsert av vindkraft er ferskvare som må omsettes når det blåser, noe kraftutveksling bidrar til i situasjoner med kraftoverskudd. Det samme gjelder sol og annet fornybare energi kilder som ikke kan lagres, slik som vannkraften. Kraftnettet skal sikre samspillet mellom de ulike formene for energiproduksjon.
Det er brei enighet om kraftveksling
Du får kanskje ikke det inntrykk i den offentlige debatten, som preges av noen få, høylytte stemmer, men realiteten er at det er brei enighet om kraftutveksling. LO støtter kablene som bygges til England og Tyskland. I likhet med EL og IT Forbundet har LO sagt nei til bygging av NorthConnect – en ny kabel til Skottland.
Det er også brei enighet om at økt verdiskaping og trygge arbeidsplasser i energibransjen er bra.
I «Felles plattform for økt verdiskaping» er Norsk Industri, Energi Norge og LO enig om blant annet: «Norsk vannkraft er fleksibel og fornybar, og en balansert kraftutveksling med utlandet gir økt verdiskaping og klimagevinst – i tillegg til forbedret forsyningssikkerhet. Vi må legge til rette for økt verdiskaping i energisektoren, samtidig som industriens behov for stabile og konkurransedyktige rammebetingelser ivaretas.»
Strømprisen hadde vært høyere uten kraftutveksling
Vi har et godt samspill mellom energibransjen og industrien
Norge har samarbeidet med andre land om forsyningssikkerheten siden 1960-tallet. Det har gitt store fordeler for både industrien, kraftprodusenter og forbrukerne. I dag leverer Statkraft, som er vår største kraftprodusent, nesten halvparten av kraften de produserer til kraftintensiv industri i Norge.
I dag har Norge gunstige ordninger for kraftintensiv industri sammenliknet med andre land, noe som har gitt store konkurransefordeler. Suksessoppskriften består av solide energiselskaper, rikelig med produksjon av ren kraft og god forsyningssikkerhet. I tillegg tilbys industrien særordninger for nettkostnader og CO2. Fornybarnæringen og kraftkrevende industri danner felles front i kampen for å beholde et godt system som sikrer industrien rimelig kraft.
Fakta om fornybarnæringen
- Totalt sysselsatte i fornybarnæringen var i overkant av 26 000 personer i 2016, spredt over hele landet (Rapport fra Menon Economics).
- Fornybarnæringen omsatte i 2016 for rundt 23 milliarder kroner, inkludert litt over seks milliarder i eksport. I tillegg kom en utenlandsomsetning (salg av varer og tjenester fra norskeide selskaper registret i utlandet) på 7,9 milliarder kroner (Rapport fra Menon Economic)
- I perioden 2005-2015 utgjorde statens skatteinntekter fra selskapene nær 90 milliarder. I tillegg mottar kommuner og stat inntekter fra konsesjonskraft, konsesjonsavgifter og eiendomsskatt. I samme periode ble fordelt utbytter på om lag 115 milliarder kroner fra kraftselskapene. Det aller meste av utbyttene går til offentlige eiere i kommune, fylkeskommune og stat (Olje- og energidepartementet).
