Tiden er inne for en omfattende grønn omstilling, var budskapet fra EL og IT Forbundets leder, da den nye «Krafttak»-gruppen møtte næringsminister Iselin Nybø og olje- og energiminister Tina Bru.
– Vi er med i dette samarbeidet fordi vi erkjenner det skjebnefellesskapet som eksisterer mellom norsk kraftnæring og den kraftkrevende industrien. Vi trenger å skape mange framtidsrettede og varige arbeidsplasser i industri og fornybarnæringen, sa El og IT-leder Jan Olav Andersen i sin innledning for statsrådene.
Arbeidsgruppen består av El og IT Forbundet, Fellesforbundet, Industri Energi, Norsk Industri og Energi Norge. Gruppen skal jobbe for den kraftkrevende industrien opp mot blant annet myndighetene. Sammen har gruppen kommet til seks hovedsatsninger for den kraftintensive industrien og kraftbransjen. Disse punktene ble lagt fram for næringsministeren og olje- og energiministeren torsdag.
Karbonfangst og lagring
CO2-kompensasjonsordningen
Krafttilgang og nettleien
Oppgradering av vannkraften
Hydrogen
Grønn tiltakspakke
– Skal norsk industri lykkes i framtiden må vi bygge på fortrinnene våre, som den generelt høye kompetanse i befolkningen, rikelig tilgang på fornybar kraft og kompetente forskningsmiljø, fastslår Andersen.
– Rundt oss skjer den grønne omstillingen av næringslivet raskt, og vi trenger raskt en aktiv politikk som gjør oss i stand til å henge med på dette. Dette innebærer effektfulle grep som muliggjør omstillingen av eksisterende industri og danner grunnlag for nye industriarbeidsplasser, forklarte han.
Hele innledningen til Jan Olav Andersen kan du lese her:
Vi er med i dette samarbeidet fordi vi erkjenner det skjebnefelleskapet som eksisterer mellom norsk kraftnæring og den kraftkrevende industrien. Vi trenger å skape mange framtidsrettede og varige arbeidsplasser i industri og fornybarnæringen.
Digitalisering og det globale behovet for å kutte klimagassutslippene vil føre til at mange av dagens arbeidsplasser enten blir borte eller endrer innhold. Skal norsk industri lykkes i framtiden må vi bygge på fortrinnene våre, som den generelt høye kompetanse i befolkningen, rikelig tilgang på fornybar kraft og kompetente forskningsmiljø.
Rundt oss skjer den grønne omstillingen av næringslivet raskt, og vi trenger raskt en aktiv politikk som gjør oss i stand til å henge med på dette. Dette innebærer effektfulle grep som muliggjør omstillingen av eksisterende industri og danner grunnlag for nye industriarbeidsplasser.
Det sies gjerne at vi har mer enn nok fornybar kraft i Norge, likevel er fortsatt halvparten av energiforbruket vårt fossilt. Skal vi leve opp til våre internasjonale forpliktelser om å kutte klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030, trenger vi mer fornybar kraft i Norge. Vårt utgangspunkt er at alt som kan gå på strøm må gå på strøm og all strøm må være fornybar.
Vannkraften vil også i fremtiden være ryggraden i vårt kraftsystem, og det er positivt at det nå ser ut til å være et flertall på Stortinget for å forbedre grunnrentebeskatningen på vannkraftverkene slik at vi kan hente ut det potensialet som ligger i oppgradering av vannkraftverkene. Vi håper at også regjeringspartiene vil støtte opp om dette.
Det er positivt at regjeringen leverer løsninger for å få ned konfliktnivået rundt vindkraft på land, fordi vi trenger også denne kraften. Støyen i dagens debatt overskygger de rasjonelle begrunnelsene for hvorfor vi bygger vindmøller. Vi skulle gjerne sett at regjeringen gikk enda lengre i meldingen gjennom f.eks innføre kompensasjonsordning for vertskommuner, men meldingen er i alle fall et steg i riktig retning. Støtte til utvikling av havvind og solkraft vil være viktig i en tid fremover.
Det finnes gode industrimuligheter og muligheter til jobbskaping i en elektrifisering av samfunnet. En stor del av dagens industri benytter seg allerede av fornybar kraft, og vi trenger rammevilkår som gjør det mulig for flere aktører å gjøre det samme og samtidig være konkurransedyktig. Hydrogenproduksjon og amoniakkproduksjon, CCS og produksjon av batterier er eksempler på nye industrielle muligheter. I tillegg ligger det stort potensiale for verdiskaping og jobber i bygg og drift av nett, ladeinfrastruktur til lands og til havs, samt i utvikling og produksjon av kabler, omformerstasjoner, likeretteranlegg for elektrolyse og annet tilhørende utstyr.
Skal vi nyte godt av disse arbeidsplassene i Norge, må vi samtidig sørge for at det finnes kompetent arbeidskraft. Da må utdanningssystemet styrkes. Det er særlig viktig at det rekrutteres og utdannes faglært arbeidskraft og ingeniører, og det må på plass et godt system for etter- og videreutdanning. Vi er svært bekymret for de signalene vi får fra mange bedrifter nå der de sier at de planlegger lavere inntak av lærlinger enn tidligere. Det må stimuleres til å opprettholde inntak av lærlinger skal vi ha de fagarbeiderne vi vil trenge i fremtiden.
Det ligger store muligheter for Norge i den grønne omstillingen, men da må vi gjøre det skikkelig. Vi må erkjenner at tankene om hydrogen, havvind og CCS også tenkes også i mange andre vestlige land – og flere har kommet langt allerede. Vi har alle muligheter og forutsetninger for å være i tet på flere av disse områdene, men da må det satses både bredt og målrettet.
Takk for oppmerksomheten.
