EL og IT Forbundet deltar på klimatoppmøtet i Polen

- innholdet kan være utdatert

Vårt krav er en offensiv klimapolitikk og rettferdig omstilling.

FNs klimatoppmøte arrangeres  i år  fra 3. – 16. desember i Katowice i Polen. Forbundet er en del av LOs delegasjon, og våre representanter er forbundssekretær Karianne Heien Hansen og forbundsleder Jan Olav Andersen.

Det deltar over hundre personer fra internasjonal fagbevegelse på møtet. I tillegg deltar en rekke andre interessegrupper fra sivilsamfunnet, som representerer blant annet urbefolkningsgrupper, miljøorganisasjoner og grupper som kjemper for kvinners status i klimakampen.

En offensiv klimapolitikk er nødvendig



Selve forhandlingene foregår mellom de ulike myndighetenes representanter. De neste 12 dagene skal disse forhandle om oppfølgingen av Parisavtalen og hvordan vi kan nå målet om å hindre global oppvarming til 1,5 grad. Vertslandet Polen er en stor kullproduserende nasjon, og det er knyttet usikkerhet til om landet vil legge nok press på delegasjonene for å oppnå målet man ønsker.

FNs klimapanels siste rapport ga et dystert bilde av konsekvensene hvis vi ikke når målet om 1,5 grads oppvarming. Konsekvensene er større og mer alvorlige enn tidligere antatt, og en økning til to graders oppvarming vil gi betydelig større negative konsekvenser for kloden, økosystemer og for oss mennesker enn 1,5 grad.

Rettferdig omstilling er et sentralt krav for EL og IT



For fagbevegelsen er kravet om rettferdig omstilling sentralt, i tillegg til å nå målene i Parisavtalen. Overgangen fra fossil energi til en bærekraftig økonomi forutsetter at de som mister jobbene sine som følge av dette, må ha en trygghet for framtida. Det betyr nye og bedre jobber og en sikkerhet for økonomisk og sosial trygghet i overgangsperioden.

Ett av stridstemaene er hvorvidt utviklingsland og utviklede land skal ha de samme kravene til reduserte utslipp. Norske myndighetene fastholder at det må være samme krav for alle for å nå målet om 1,5 grads oppvarmning. Skjerpede krav til nivået på utslipp i de ulike landene er selvfølgelig et annet stridstema, og hvordan utslippene skal måles og rapporteres.

Videre vil den økonomiske byrdebelastningen for klimatilpasninger og klimakatastrofer være et stridstema. De fattige landene er de som i størst grad vil merke klimaendringene på kroppen, men har begrensede økonomiske midler til å tilpasse seg og redusere de negative konsekvensene for sin egen befolkning. Det er en forventning om at de rike landene, som har forårsaket brorparten av den globale oppvarmingen, skal bla opp.