Regjeringen skal lage en handlingsplan for å gjøre offentlige innkjøp av varer og tjenester grønnere og mer innovative. EL og IT Forbundet foreslår at kravet til miljøvekting i offentlige anskaffelser heves fra 30 til 50 prosent. I tillegg vil vi at det skal stilles krav til utslippsfrie anleggsplasser og nullutslippskjøretøy når det offentlige fornyer egen bilpark.
– Det offentlige handler for over 500 milliarder i året. Strengere klimakrav i innkjøpene vil gi store gevinster, både i form av klimakutt og oppdrag til bedrifter i Norge. Skal norske bedrifter skaper flere grønne arbeidsplasser, kan vi starte med å legge til rette for at de kan konkurrere om å levere offentlige oppdrag og tjenester, sier Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet.
Forbundslederen ber samtidig staten stille opp med gode støtteordninger til innkjøpene.
– Regningen skal ikke sendes til brukerne, for eksempel i form av dyrere kollektivtrafikk eller økte egenandeler, sier Andersen.
Viktige og nødvendige klimatiltak
Offentlige anskaffelsene bidrar årlig til klimagassutslipp på rundt 12 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge en rapport utarbeidet av Oslo Economics, CICERO og Inventura på oppdrag for Difi (Gevinstanalyser av grønne anskaffelser, 2018).
Samme rapport viser til at grønnere offentlige anskaffelser kan redusere klimagassutslippene med anslagsvis 8 millioner tonn. Det er et betydelig bidrag til å senke Norges totale utslipp, som i 2018 var på 52 millioner tonn (SSB).
Klimakrav bidrar til arbeidsplasser innen IKT, energi og elektro
EL og IT Forbundet påpeker også at offentlige anskaffelser kan skape mange arbeidsplasser innen IKT, energi og elektro, samtidig som det løser viktige samfunnsoppgaver. Det kan for eksempel være IT til bruk i strømstyring som reduserer elektrisitetsbruken i bygg, til å håndtere ubalanse i kraftnettet eller for å gi en mer effektiv trafikkavvikling.
Det samme gjelder innen elektrifisering, som er Norges viktigste klimatiltak fordi omtrent halvparten av vår energibruk er fossil. Menon Economics fra 2019 har (på oppdrag fra Energi Norge) kartlagt eksportpotensialet i elektrifiseringsteknologi. Ved en rask og storstilt elektrifisering av Norge, hvor kjent teknologi legges til grunn, anslås inntjeningen til 210 milliarder over de neste 20 årene. Dette tilsvarer 105.000 nye årsverk i leverandørindustrien offshore, ifølge rapporten. I intervjuene blant etterspørrere og utviklere av miljøvennlig teknologi trekkes offentlige anskaffelser, spesielt i transportsektoren og bygg- og anlegg, fram som sentralt for å realisere potensialet.
IKT er helt sentralt i en effektiv energiforsyning. Bildet er fra Hafslunds driftssentral. Foto: Hafslund/Flickr
Dette er EL og IT Forbundets konkrete innspill:
- Krav til miljøvekting i anskaffelser heves fra minimum 30 prosent til 50 prosent
- Krav om utslippsfrie anleggsplasser
- Krav om bruk av energieffektiv teknologi og miljøvennlige materialer ved rehabilitering og bygging av offentlige bygg. Smarthus må være standard i alle nye, offentlige bygg.
- Ved innkjøp av kjøretøy og transporttjenester, som for eksempel kollektivtransport eller drosje, skal det kreves nullutslippskjøretøy
- Styrkning av Klimasats, støtteordningen for klimasatsinger i kommuner og fylkeskommuner
- Det statlige tilskuddet til Leverandørutviklingsprogrammet styrkes
- Opprettelse av et teknologifond som kommuner kan benytte seg av for å ta i bruk digitale løsninger og velferdsteknologi
- Detaljerte kravspesifikasjoner i IKT-bestillinger erstattes med behovsbeskrivelser og økt bruk av dialog og forhandlinger
- Difi får ressurser til å tilby en effektiv og styrket veiledning til oppdragsgivere
- Krav om tariffavtale i offentlige anbud. Det sikrer bruk av seriøse aktører, og er en viktig del av kvalitetssikringen ved offentlige anskaffelser.
- Tildelingsbrevene fra ansvarlig departement til de enkelte underliggende virksomheter skal sette konkrete krav til bruk av grønne og innovative offentlige anskaffelser
Les hele høringsinnspillet her.
