Regjeringen Solbergs siste forslag til statsbudsjett lagt fram.
Like før regjeringskontorene overtas av Arbeiderpartiet og Senterpartiet la regjeringen Solberg i dag fram sitt forslag til statsbudsjett for 2022.
– Det siste budsjettforslaget inneholder solid rom forbedring på mange områder. Det videre arbeidet med budsjettet er en sjanse for den nye regjeringen å vise at den har andre prioriteringer enn partiene som har styrt de siste fire årene, sier leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen.
Utslippskutt og nye arbeidsplasser – skritt i riktig retning
I budsjettforslaget viderefører den avtroppende regjeringen flere av tiltakene som skal legge til rette for klimakutt og omstilling, som finansiering av forskning, utprøving og utvikling av klimateknologi, sirkulærøkonomi og utslippsfri transport til lands og havs. Det foreslås også å bevilge 30 millioner årlig over åtte år til et nytt forskningssenter for ammoniakk og hydrogen.
Gjennom klimaplanen signaliserte regjeringen at de ville gjøre en gradvis opptrapping av CO2-avgiftene fram til 2030. Dette følges opp i forslaget til budsjett – hvor avgiften øker fra 591 kr pr. tonn i 2021 til 766 kroner i 2022.
– Dersom vi skal klare å kutte utslippene våre så raskt som vi har forpliktet oss til, og samtidig legge til rette for nye næringer og arbeidsplasser, må det en tydeligere satsing til enn dette budsjettet legger opp til. Det må den nye regjeringen ta tak i, sier Andersen.
– Et viktig prinsipp framover blir at det må lønne seg å velge utslippsfrie alternativer, og da er den foreslåtte økningen i CO2-avgift, med kompenserende tiltak, noe å bygge videre på for Støre og hans regjering, sier han. .
Samtidig som CO2-avgiften økes legges det inn avgiftslettelser som skal kompensere den negative virkningen for enkelte grupper. Et av disse er en reduksjon av elavgiften på 1,28 øre pr kWh.
– Vi er for at elavgiften reduseres, både for å lette effektene av dagens strømpriser for husholdningene og for å legge til rette for elektrifisering. Den foreslåtte reduksjonen er imidlertid altfor liten.
Vindkraftavgift til vertskommuner
I revidert budsjett i vår varslet regjeringen at de ønsket å innføre en produksjonsavgift på landbasert vindkraft i Norge. I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å innføre en avgift på 1 øre pr. produsert kWh. Denne avgiften skal fordeles til vertskommuner for vindkraft.
– Det er rett og rimelig at de kommunene som bærer kostnadene ved å ha vindkraft på sine arealer får en større del av inntektene, mener Andersen
For tidlig å friskmelde arbeidsmarkedene
Selv om kriseeffektene av pandemien på norske økonomi nå er lettet er ettervirkningene på arbeidsmarkedet fortsatt betydelige. Mer enn en av to arbeidssøkere har vært ledige i over ett år. Det er rundt dobbelt så mange som på sitt verste under finanskrisen. Ettervirkningene av den internasjonale lavkonjunkturen og pandemien vil prege norsk økonomi en god stund framover. Mange av langtidsarbeidssøkerne kan forbli uten jobb eller falle fra arbeidslivet.
– Denne situasjonen krever en aktiv arbeidsmarkedspolitikk med satsning på arbeidsmarkedstiltak. Solberg-regjeringen kutter tiltakene med 580 millioner. En videreføring av ostehøvelkuttene i viktige offentlige etater som Skatteetaten og Arbeidstilsynet bidrar også til å svekke kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet, avslutter forbundslederen.
