Rikets digitale tilstand

24.05.2019

Onsdag ble rapporten IT i praksis 2019 presentert. Hvordan står det egentlig til med digitaliseringen i det offentlige? Får innbyggerne det de trenger? Hva må gjøres? 

Norge ligger langt framme

Digitaliseringen av det norske samfunnet har kommet langt sammenlignet med andre land i Europa. I 2018 rangeres Norge som nummer fem i Europa på EUs DESI11-indeks. Den måler EU-landene på digital infrastruktur, i hvilken grad næringslivet tar i bruk digital teknologi, bruken av offentlige digitale tjenester, teknologikompetanse og bruk av teknologi og internett-tjenester i samfunnet.

IT i praksis har også sett på digital modenhet ved å se på «virksomhetens generelle evne og kapasitet til å utnytte dagens muligheter på digitaliseringsområdet». Den digitale modenheten varierer veldig fra virksomhet til virksomhet, og det er større forskjeller mellom virksomhetene i offentlig enn i privat sektor. De tre bransjene med høyest snitt er finans, IT og media. Staten gjør det noe bedre enn kommuner og fylkeskommuner, men offentlig sektor ligger etter sammenlignet med privat sektor.

Norge er vi fortsatt et stykke unna det offisielle målet om å tilby så gode digitale løsninger at de aller fleste ønsker å benytte disse.

Folket ønsker digitale løsninger

IT i praksis 2019 inneholder for første gang en innbyggerundersøkelse. Resultatene viser at innbyggere generelt foretrekker digitale kommunikasjonskanaler i sin kontakt med det offentlige. Det gjelder særlig ved enklere operasjoner, som å hente inn fakta eller sende søknader.

Dersom det er behov for veiledning, svar på en henvendelse eller en pågående sak så ønsker færre digital selvbetjening. Det samme gjelder dersom innbyggeren ikke forstår eller er uenige i en avgjørelse fra det offentlige. Da synker andelen som foretrekker digital selvbetjening. I saker som betyr mye for innbyggerne foretrekker de fleste å kontakte det offentlige gjennom personlig fremmøte.

Innbyggerne er positive til å la virksomheter gjenbruke informasjon om dem, dersom det skaper bedre sammenheng mellom tjenestene de mottar.

Hva må gjøres?

Manglende kompetanse har i flere år blitt vurdert som en hovedutfordring for digitalisering. Årets undersøkelse har sett nærmere på denne problematikken.

Kompetanse og vilje

Blant virksomhetsledere oppgir nærmere 60 prosent i staten og nærmere 80 prosent i kommunene at «endringskompetansen» er den mest mangelfulle digitale kompetansen blant medarbeiderne. «Endringskompetanse» er altså rangert over både grunnleggende og avanserte digitale ferdigheter.

EL og IT Forbundet tror at de fleste ansatte er både lære- og endringsvillige, men at det forutsetter at ny teknologi eller praksis er godt begrunnet. Dette er noe som ledelsen må ta ansvar for.

Deling av data i offentlig sektor

IT i praksis viser at norske innbyggerne opplever liten sammenheng mellom offentlige tjenester.

Godt over halvparten av IT-lederne i offentlig sektor mener manglende oversikt over hva andres data representerer, er en utfordring for å gjenbruke data fra andre offentlige virksomheter. Lovverk, manglende kultur for deling av data i egen virksomhet og teknologiske barrierer er andre hovedutfordringer som gjelder for respondentene i undersøkelsen.

EL og IT Forbundet mener at økt deling av data mellom ulike offentlige registre, forutsatt høy grad av personvern og sikkerhet, må til for å legge til rette for digitalisering og bedre tjenester i offentlig sektor.

Undersøkelsen er gjennomført av Rambøll Management Consulting i samarbeid med IKT-Norge, Visma, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Den norske dataforeningen. Rapporten er ikke gratis tilgjengelig, men bestilles her.

Del: