Høringssvar til NOU 2022:6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet

Publisert: 15.09.22

Historien om produksjon og distribusjon av elektrisk kraft er historien om det moderne Norge. Skritt for skritt, mast for mast, linje for linje er det norske kraftsystemet møysommelig bygget opp over mer enn hundre år. Det har gitt grunnlag for industrialisering, sysselsetting, innovasjon, bosetting, og har sørget for lys og varme til hjem over hele landet. Det har vært en avgjørende brikke i byggingen av velferdsstaten. Betydningen av strømnettet som grunnleggende infrastruktur for samfunnet kan ikke overdrives, og i 2022 kan veivalgene som tas i forvaltningen av dette systemet ha større konsekvenser enn noen gang. Verden står overfor en klimakrise der tilgang på fornybar energi vil være en av de viktigste faktorene for å kutte i klimagassutslipp. Skal Norge nå klimamålene trengs økt produksjon av fornybar kraft, men også store investeringer i strømnettet.

Det er vanskelig å være uenig i tiltakene som foreslås av strømnettutvalget for å få ned tidsbruken i nettutviklingen. Her har utvalget gjort en god jobb. Vi er likevel bekymret for at risikoen for underinvestering i nettet ikke er tilstrekkelig drøftet. Dagens system er rigget for å unngå overinvestering i nettet, og i en tid da veksten i strømforbruket var stabilt lav har det antageligvis vært riktig, men når vi vet at elektrifisering og ny industri vil øke kraftbehovet markant de kommende tiårene er det også en risiko for at tempoet i nettutviklingen ikke holder tritt. Utvalget burde derfor i større grad ha drøftet modeller for å gjøre det mulig for nettselskapene å ligge i forkant av utviklingen uten å bli straffet økonomisk, slik at nye kunder raskere kan tilknyttes nettet der det er kapasitet. Det er ingen som ønsker feilinvesteringer i strømnettet, men konsekvensene av underinvestering kan være tapte industriarbeidsplasser og høyere klimagassutslipp. Nettutbygging må ikke være en flaskehals for den grønne omstillingen. EL og IT Forbundet ønsker derfor en grundig utredning av om dagens inntektsrammemodell i tilstrekkelig grad er rigget for å møte de utfordringene vi står overfor.

På kort sikt mener forbundet at det umiddelbart må settes i gang et arbeid for å iverksette de foreslåtte tiltakene for å redusere tidsbruken i nettutviklingen. Økte ressurser til konsesjonsmyndighetene må komme allerede i statsbudsjettet 2023. Tilbakemeldingen vi får fra nettselskaper tilsier at den største tidstyven er ventetid på saksbehandler i NVE og ventetid på konsesjon. «Liggetid» der modne prosjekter blir liggende ubehandlet hos myndighetene er uakseptabelt, og påfører samfunnet store, unødige kostnader.

Andre kommentarer angående tidsbruk:

  1. NVEs konsesjonsprosess bør fokusere på å ivareta allmennheten og samfunnets interesser. Konsesjon som gis kan være noe mindre detaljert på tekniske detaljer.
  2. Det er ønskelig med bruk av fast-track for flere saker.
  3. Det bør vurdere om det er flere tiltak som kan gjøres innenfor områdekonsesjon.
  4. Nettselskapene må gis rom til å være mer proaktive i utbygging av nettet ved å kunne tilrettelegge områder med nettkapasitet der større nettkunder kan henvises, og at ikke all utbygging skal skje på kundens bestilling.

 

Spørsmålet om prioritering av ulike nettkunder:

EL og IT Forbundet støtter utvalget i at det ikke bør innføres kriterier basert på politiske målsetninger eller for å favorisere enkelte kundegrupper. Forbundet mener at tilknytningsprosessen til strømnettet er en lite egnet arena for å styre samfunnsutviklingen i ønsket retning og at det er andre virkemidler som bør benyttes til dette. Vi støtter forslag om at reservasjon av nettkapasitet gjøres offentlig og at nettkunder som reserverer kapasitet betaler for denne.

Kompetanse for nett

De store nettutbyggingene i Norge de siste årene har stort sett vært gjennomført av utenlandske leverandører. Det kommende tiåret planlegges det store investeringer i nettutbygging, både i Norge og Europa, og etterspørselen etter kompetanse til å bygge nett vil være stor. Myndighetene har et særlig ansvar for å sørge for at det finnes tilstrekkelig kompetanse i Norge til å både bygge og drifte nettet på alle nivåer. EL og IT Forbundet mener derfor at kompetanseforskriften bør gjeninnføres.

Relevante artikler

Søk på siden

Language
Language
Language

Gi oss en tilbakemelding

Vi setter stor pris på om du sender oss en tilbakemelding om du oppdager feil og mangler på nettstedet, eller om du savner informasjon.