EL og IT Forbundet er bekymret for hvordan kraftprisene påvirker vanlige folks økonomi, betingelsene til deler av norsk næringsliv og den langsiktige konkurransekraften til norsk industri. Prisene er først og fremst et uttrykk for at det er for lite kraft i systemet. Dette forverres når det norske samfunnet nå gjennomgår en nødvendig elektrifisering og det etableres ny utslippsfri industri uten at det etableres vesentlig ny produksjon.
Vi bor i et land med kalde vintre og oppvarming er i hovedsak basert på elektrisitet. Særlig utsatt ved høye kraftpriser er sårbare grupper i samfunnet, som lavinntektsfamilier med stor gjeld. For de aller fleste kommer kraftkostnadene i tillegg til økt rente og generell høy prisvekst. I tillegg vil høye kraftpriser bidra til å øke prisen på andre varer og tjenester. Trygg økonomisk styring må være en politisk prioritet, og det må fortsatt legges til rette for at folk har råd til å betale strømregningene sine, kommuner fortsatt kan gi aktivitetstilbud og sikre at arbeidsplasser ikke blir nedlagt. Det er riktig at det offentlige omfordeler noe av sine ekstraordinære inntekter fra petroleums- og kraftsektoren til forbrukere og næringsliv gjennom strømstøtten.
Gjennom tiltak som strømstøtte kan noe av verdiene tilbakeføres direkte til innbyggerne, eierne av krafta. Det er de som har minst som sliter mest når strømprisene går opp. Men de som allerede hadde vansker med å betale strømregningen før prisene begynte å stige hjelpes ikke nødvendigvis best av tiltak for å redusere strømprisen, som f.eks. strømstøtte eller makspris på strøm. Lavtlønte, minstepensjonister og de som lever på de minste trygdeytelsene har som oftest ikke et veldig høyt strømforbruk i utgangspunktet.
Derfor har mesteparten av de 33 milliardene som ble utbetalt i strømstøtte i 2022 gått til husholdninger med høy inntekt og høyt strømforbruk. Eksempelvis har en villa i Holmenkollåsen potensielt fått utbetalt like mye i strømstøtte som fem leiligheter i Groruddalen, selv om strømregningene utgjorde en større andel av budsjettet for husholdningene i Groruddalen. Tiltak for å redusere priser bidrar ikke til å redusere forskjeller. Når fattige rammes av høye priser er det mye viktigere å gjøre noe med fattigdommen enn med prisene. Har staten ekstraordinære inntekter som følge av en høy strømpris bør disse inntektene omfordeles på en måte som bidrar til å redusere forskjeller i samfunnet. Da bør ikke omfordelingen kun være direkte knyttet til strømforbruk.
Dette kan gjøres gjennom flat utbetaling av strømstøtte, toprismodell for husholdninger eller en kombinasjon av disse. Dette vil treffe vanlige husholdninger på en bedre måte. Spesielt toprissystem med lav pris på basisforbruk er treffsikkert. Reguleringer som innføres må gjøres permanente og ikke være midlertidig.
Samtidig som at kraftsystemene endrer seg er det også nødvendig vurdere endringer i måten kraft omsettes på. Dagens markeder er i stor grad regulert etter gårsdagens kraftmiks og det må etableres reguleringer som reduserer de til dels enorme forskjellene mellom produksjonskostnader og salgspris på kraft. Slike endringer må skje i samarbeid med våre naboland hvor Norge må ivareta suverenitet og egne interesser som vannkraftnasjon.
