27 organisasjoner ber regjeringen prioritere energitiltak i bygg



Energitiltak i bygg kan raskt frigjøre kraft, rett og slett ved at forbruket reduseres og produksjonen øker. Ifølge Statnett sine prognoser kan det norske kraftoverskuddet være spist opp i løpet av 2026, og Sør-Norge kan gå mot kraftunderskudd. Et kraftunderskudd vil få negative konsekvenser for husholdninger, landbruk, kommuner og næringsliv.

– God forsyningssikkerhet innebærer minst 10 prosent kraftoverskudd i et normalår. Det må handles raskt for å få i gang tiltak som gir bedret kraftbalanse i denne stortingsperioden. Energitiltak i bygg kan raskt frigjøre kraft, og redusere risikoen for fremtidige strømprissjokk for husholdninger og næringsliv sier leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen.

27 organisasjoner ber derfor regjeringen i statsbudsjettet for 2023 bevilge 1 milliard kroner til å støtte velprøvde og modne energitiltak i husholdninger, og herunder borettslag og sameier. I tillegg ber organisasjonene om egne målrettede ordninger for energitiltak i næringsbygg, kommuner og landbruk.

– Den politiske viljen har denne vinteren vært stor for å hjelpe husholdningene med akutte tiltak mot rekordhøye strømpriser. Det har vært nødvendig. Vi ber om at regjeringen også bevilger midler til varige tiltak som energieffektivisering og egenproduksjon av strøm, avslutter Andersen.

Les mer:

Innspill til regjeringens statsbudsjett for 2023

Følgende organisasjoner står bak brevet:
EL og IT forbundet,
Naturvernforbundet,
Natur og Ungdom, Zero,
Framtiden i våre hender,
Greenpeace Norge,
Bellona,
WWF Verdens naturfond,
Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL),
Huseierne,
Norsk Eiendom,
OBOS,
Nelfo,
Norges ingeniør og teknologorganisasjon (NITO),
Norsk Varmepumpeforening,
Byggevareindustriens Forening,
Elektroforeningen,
Foreningen for Ventilasjon,
Kulde og Energi (VKE),
Rørentreprenørene Norge, Byggmesterforbundet,
Solenergiklyngen,
Norske Trevarer,
Maskinentreprenørenes forbund (MEF),
Rørentreprenørene Norge,
Norsk solenergiforening
Norges Vel