Store endringer i uføretrygden

Publisert: 20.01.15

- innholdet kan være utdatert

Folketrygd og AFP i privat sektor fortsetter som før, og kan tas ut fra 62 år (forutsatt tilstrekkelig opptjening) uansett hvor mye man jobber eller får i lønn.

Levealdersjustering (pensjonen reduseres når levealderen økes) får virkning for 1954-årgangen som den første (med om lag 1/2 pst). Det skyldes at kompensasjonen vi oppnådde i 2008 i AFP-ordningen begynner å trappes ned

Fra 2015 starter innfasing av ny opptjening i Folketrygden gjennom innføring av alleårsopptjening, bedre opptjening ved omsorg og arbeidsløshet.

Pensjonen opptjenes med 18,1 pst av lønn (opp til 7,1 G (620 000)) avsettes til «oppsamling» av pensjon. Det tilsvarer om lag samme opptjening for de fleste som etter gamle regler. 1954-årgangen får som første årgang 1/10 av pensjonen beregnet på den nye måten. 9/10 av pensjonen opptjenes som før. Innfasingen fortsetter hvert nytt senere årskull de neste 10 år til alle nye pensjonsmottakere har ny opptjening.

De som har startet uttaket av pensjon får pensjonen  regulert med lønnsvekst (G-regulering) fratrukket 0,75 pst. Mens grunnbeløpet (gjennomsnittlig lønnsvekst) ble økt med 3,7 pst i 2014, økte pensjonen med 2,9 pst fra 2013 til 2014. Regulering av grunnbeløpet fastsettes fra 1. mai 2015.

Den enkelte kan finne mer om sine rettigheter her:

NAV og på fellesordninger for AFP 

Tjenestepensjon utbetales i forhold til det som er opptjent gjennom tidligere arbeidsgivere, og er avhengig av hva slags ordninger bedriftene har hatt og av opptjeningen for den enkelte. Oversikt over rettigheter finnes på denne nettsiden, som også kan nås fra nav.no, eller hos den enkelte pensjonsleverandør.

Det er ingen vesentlige nye regler fra 2015 som får virkninger for løpende utbetalinger. Lavere beregningsrente innføres på ny opptjening av ytelsespensjoner fra 2015, som medfører premieøkning for bedriften. Det ventes derfor at flere bedrifter vil velge å gå over til innskuddsbaserte ordninger. Det er viktig å følge med på endringer i bedriftens ordning, og eventuelle endringer skal drøftes med ansatte og tillitsvalgte. I 2014 ble rammene for innskuddene økt, og det ble innført nye hybridordninger etter Tjenestepensjonsloven.  Få har benyttet seg av disse mulighetene. Pensjon er under utredning mellom partene.

Offentlig tjenestepensjon, med AFP som tidligpensjonsordning fortsetter som før uten vesentlige endringer. Pensjon er forhandlingstema i teater- og orkestersektoren, private barnehager, forskningsinstitutter og andre tariffområder.

Uføretrygd – store endringer

Fra 1. januar 2015 opphører uførepensjonen i Folketrygden og erstattes med ny uføretrygd. Nye uføre får 66 pst av tidligere lønn (opp til 6 G = 530 000) og trygden skattes på samme måte som lønn. Dette gir om lag samme ytelse som før, eller noe høyere for mange.

Samtidig opphører reglene som gjør det vanskelig for uføre å jobbe. Det betyr at uføre fra nyttår kan tjene så mye de har mulighet til, uten at de mister retten til uføretrygden.

Når uføre jobber ved siden av, justeres uføretrygden ned i takt med arbeidsinnsats og lønnsinntekt, slik at det alltid vil lønne seg å jobbe ved siden av.

For et fribeløp på 0,4 G (snaut 40 000 kr) vil trygden ikke avkortes. For inntekt over det, vil trygden avkortes forholdsmessig, slik at en beholder 33 pst av lønnsinntekten netto. Hvordan skatteomleggingen og kombinasjonen av arbeid og trygd slår ut for den enkelte kan en undersøke på denne nettsiden.

Hvis uføre tidligere tjente over 1G, det vil si 88.370 kroner, kunne det tidligere bety tap av uføregraden og tilbakebetalinger både til NAV og Skatteetaten. Fra nyttår vil den som jobber beholde uføregraden og retten til uføretrygd uansett hvor mye de jobber.

Også tidligere uførepensjonerte vil omfattes av omleggingen, og pensjonen omregnes slik at utbetalingen blir den samme som før, forutsatt at en har standard inntektsfradrag. Personer med høye lån vil kunne tape på omleggingen, og får kompensasjon for dette som nedtrappes over tre år.

Fra fylte 67 år bortfaller uføreytelsen, også uføre kan starte uttak av alderspensjon. For disse forslo regjeringen at de skulle ha samme levealdersjustering som de som arbeider, på tross av mindre muligheter for å kompensere gjennom arbeid. Dette ble nedstemt av Stortingsflertallet slik at tidligere uføre fortsatt skal skjermes gjennom halv levealdersjustering.

Barnetillegget endres først fra 2016, og kuttes mer gradvis enn regjeringen først foreslo i statsbudsjettet.

Uførepensjon i offentlig sektor er lagt om. Ytelsene videreføres med kompensasjon for økt skatt om lag på samme nivå (etter skatt) som før for midlere og høyere inntekter, mens lavlønte som tidligere hadde betydelige samordningsfordeler og høy kompensasjonsgrad får noe reduserte ytelser. Kommunesektoren berøres mest av dette.

Regjeringen har fortsatt ikke framlagt forslag om nytt regelverk for tilleggsytelser til Folketrygdens uføretrygd i privat sektor. Skatten på ytelsen vil øke noe fra 2015 for de som har tidligere inntekt over 500 000 kr, mens lavere inntekt får lavere skatt. Samlet ytelse vil dermed endres.

Overgangsordningen utformes som et individuelt beregnet skattefradrag for skattytere som både har mottatt uførepensjon fra folketrygden i 2014 og ny uføretrygd i 2015. Skattefradraget for 2015 settes lik beregnet nedgang i nettoinntekt fratrukket 6 000 kroner. Maksimalt skattefradrag settes til 100 000 kroner. Skattefradraget trappes ned jevnt for 2016 og 2017. Fra og med 2018 gis det ikke skattefradrag.