Oljefondet må respektere folkeretten og inn i mer fornybar energi
Publisert: 25.04.19
- innholdet kan være utdatert
EL og IT Forbundet har gitt sine innspill til Norges forvaltning av statens pensjonsfond.
Statens pensjonsfond utland, også kjent som oljefondet og pensjonsfondet, er verdens største statlige investeringsfond. Det har mer enn svimlende 9000 milliarder investert i bedrifter og obligasjoner over hele verden. Forvaltningen er gjenstand for en årlig behandling i Stortinget gjennom en melding fra regjeringen.
EL og IT Forbundet deltok i stortingshøringen, og argumenterte for at fondet må investere mer i fornybar energi og forvaltes ut fra strengere etiske retningslinjer.
Større investeringer i fornybar energi
På miljøsiden er det gode signaler i meldingen. Regjeringen åpner for investeringer i såkalt unotert infrastruktur for fornybar energi (ting som ikke er på børs). Den vil også doble maksgrensen for investeringer innenfor miljøfeltet, som er bedrifter eller bransjer innenfor miljømandatet til fondet*.
Verden trenger mer fornybar energi, og det er et vekstområde. Derfor er det en klok endring, både av hensyn til avkastning, nye jobber og klima, mener EL og IT Forbundet.
Maksgrensen for slike investeringer settes på 120 mrd. Det er en dobling av dagens grense, men utgjør fortsatt kun 1,3 prosent av fondet. EL og IT Forbundet mener at grensen bør økes ytterligere i årene som kommer.
Ut av selskaper som bryter folkeretten
EL og IT Forbundet viste i høringen til LO-kongressens vedtak om Palestina fra 2017. Det er som følger: «LO ber norske myndigheter om å sikre at statens pensjonsfond og norske selskaper ikke styrker okkupasjonen gjennom handel med og investeringer i selskaper som har eller bidrar til aktiviteter på okkupert område».
EL og IT Forbundet krevde i høringen at pensjonsfondet forvaltes ut fra tydeligere etiske retningslinjer, slik at Norge unngår eller trekker investeringer i bedrifter som bryter med folkeretten eller menneskerettighetene.
* Miljømandatet er beskrevet slik: «Investeringene skal rettes mot miljøvennlige eiendeler eller teknologi, som kan forventes å gi en klar miljøgevinst, slik som klimavennlig energi, energieffektivisering, karbonfangst og lagring, vannteknologi og håndtering av avfall og forurensning.»
