Økt skatt på vannkraft er et feilgrep

Publisert: 13.10.16

- innholdet kan være utdatert

Til tross for at regjeringen jobber for et grønt skifte er det lite for fornybarnæringen å rope hurra for i statsbudsjettet som finansminister Siv Jensen har lagt fram. Regjeringen senker selskapsskatten fra 25 til 24 prosent. Samtidig økes satsen for grunnrenteskatten for vannkraftnæringen med 1,3 prosentenheter til 34,3 prosent. Sees omleggingen av selskapsskatten under ett, betyr den en økt vannkraftskatt på over fem prosent.

– Regjeringen gir litt med den ene hånden, men tar mer med den andre. Vi risikerer at flere titalls prosjekter innen rehabilitering og opprusting av vannkraftverk blir avlyst eller utsatt som følge av dette feilgrepet. Det er urovekkende med tanke på vannkraftens betydning for klima og verdiskaping, sier Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet.

Stort investeringsbehov

Ifølge NVE trengs det 50 milliarder kroner frem mot 2030 til rehabilitering av eksisterende kraftverk, bare for å opprettholde dagens produksjon. Dette kommer samtidig med redusert lønnsomhet i næringen som følge av lave energipriser. EL og IT Forbundet frykter at investeringer som trengs i Norge flyttes til utlandet.

– Den svenske regjeringen har nylig foreslått å kutte vannkraftskatten med fem milliarder kroner, mens den norske regjeringen gjør ingenting for å stimulere til investeringer i vannkraftnæringen, sier Andersen.

Kraftprodusentene betaler i dag en såkalt grunnrenteskatt på toppen av den ordinære selskapsskatten. Problemet er at det ikke gis fradrag for rentekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent. Skjermingsfradraget er uendret i forslaget til statsbudsjett. Det gjør at jo svakere resultat et kraftverk har, jo høyere blir den effektive skattesatsen. Dermed får vi eksempler på vannkraftverk som må betale hele resultatet sitt i skatt. Da blir det ikke særlig attraktivt å oppgradere kraftverk eller investere i nye prosjekter.

– Skattesystemet skal sørge for at felleskapet nyter godt av gevinstene naturressursene gir, men kan ikke innrettes slik at den ødelegger for framtidige investeringer og vedlikehold av kraftverkene. Regjeringen ser ut til å bomme på denne balansegangen, sier Andersen.

Øker EL-avgiften

Regjeringen foreslår å øke elavgiften fra 16 øre til 16,32 øre i statsbudsjettet for 2017. Da Høyre og Frp tok over makta i 2013, var avgiften på 11,61 øre per kWh. Bensin- og dieselavgiften, har økt med 4,7 og 4,5 prosent siden den gangen. I løpet av den samme perioden har elavgiften økt med hele 37,8 prosent. Altså over åtte ganger så mye som bensin- og dieselavgiften, i følge Distriktenes Energiforening.

– Vi må øke bruken av fornybar energi og redusere bruken av fossil energi. Norsk kraftproduksjon er nær 100 prosent fornybar og utslippsfri. Det er ulogisk og klimafiendtlig å øke elavgiften, sier Andersen.

Redusert sats for industri foreslås videreført med 0,48 øre per kWh. Datasenter med uttak over 0,5 MW får også den reduserte satsen, og ikke bare de med 5 MW som før.

Stortinget må grønnmale budsjettet

EL og IT Forbundet ber Stortinget grønnmale budsjettet før det vedtas. Det bør blant annet gjøres ved å:

• Droppe økningen i grunnrentebeskatningen
• Øke skjermingsfradraget for vannkraftnæringen
• La elavgiften bli stående på 16 øre
• Øke bevilgningene til Enova
• Øke miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge
• Øke støtten til null- og lavutslippsferger i fylkessambandene