Kvinnekampen fortsetter nasjonalt og internasjonalt

Publisert: 05.03.18

- innholdet kan være utdatert

Kvinnekamp er fortsatt viktig. Kvinner tjener mindre enn menn, i gjennomsnitt 88,1 prosent av det menn gjør i heltidsstillinger.

Riktignok har det vært en svak oppgang de siste to årene, men det går langsomt med utjevningen av lønnsforskjellene. Arbeidslivet er fortsatt svært kjønnsdelt og kvinnedominerte yrker lønnes lavere enn mannsdominerte med tilsvarende utdanningslengde.

På tiltakssiden er likelønnsprofil på sentrale og lokale avtaler viktige virkemidler for å nå målet om likelønn. Høyere verdsetting av kvinnedominerte yrker må løftes opp, og målrettede tiltak trengs for å bedre kjønnsbalansen i arbeidslivet.

– Med de erfaringene vi har gjort oss på dette område, er min konklusjon at det må utarbeides en langsiktig nasjonal plan for rekruttering av jenter til mannsdominerte yrker og menn til kvinnedominerte yrker, sier Monica Derbakk, leder av Utviklingsavdelingen i EL og IT Forbundet.

Kvinnekamp nytter

I 2014 ville regjeringen gi fastleger reservasjonsrett mot å henvise til abort. Kvinnedagen ble en massemønstring, og regjeringen snudde i saken. Likestillings- og diskrimingsombudets oppsummering av kvinnehistorien viser også at kvinnekampen har gitt resultater.

– #metoo-kampanjen er også et godt og synlig bevis på at det nytter. Kampanjen har pekt på at seksuell trakassering av kvinner er et stort problem i mange land og mange sammenhenger. Jeg er sikker på at noe grunnleggende har endret seg i kjølvannet av #metoo–kampanjen, og inntrykket er at det jobbes godt med forebyggende tiltak, rutiner og holdninger, både i fagbevegelsen og i resten av samfunnet, understreker Derbakk.

Viktig med gode rutiner

EL og IT Forbundet ønsker en organisasjon der seksuell trakassering ikke skal forekomme. Forbundsstyret vedtok i februar at det skal utarbeides retningslinjer for forebygging og håndtering av seksuell trakassering i egen organisasjon, samt etablere varslingsrutiner. Forslag er nå ute på høring i organisasjonen.

– For å øke kunnskapen, er informasjonsarbeid og opplæring av tillitsvalgte viktig. Temaet må integreres som en del av vår grunnskolering for tillitsvalgte, det må i tillegg arbeides for at dette også blir en del av den ordinære HMS-opplæringen for verneombud. Seksuell trakassering i arbeidslivet er et HMS-spørsmål og vi må ha en klar målsetting om at dette skal inntas i HMS-bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, sier Derbakk.

Global utfordring

Internasjonalt vet vi at kvinner utsettes for vold og trakassering, både privat og på jobb. Den internasjonale fagbevegelsen (ITUC) har en egen kampanje «Stopp kjønnsbasert vold i arbeidslivet», som skal sette krav om en ILO-konvensjon om vold i arbeidslivet, herunder kjønnsbasert vold og trakassering, på dagsorden.  Den nordiske fagbevegelsen (NFS) startet kampanjen med et seminar i Stockholm 9. februar.

– I Norge har vi på mange måter kommet langt i å lovregulere og gjennomføre likestilling. Nå må norske myndigheter ta en stor pådriverrolle for at kvinner over hele verden skal sikres de samme rettighetene som oss. Markering av 8. mars er derfor svært viktig også i 2018, sier avdelingsleder Derbakk.  

Derbakk oppfordrer alle medlemmer og tillitsvalgte i forbundet å støtte opp om de lokale 8. mars-arrangementene. Over hele landet markeres dagen på ulike måter og med ulike paroler.

I Frifagbevegelse kan du lese en oversikt over arrangementer og paroler for 8. mars.