Høringsinnspill: Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Publisert: 11.01.19

- innholdet kan være utdatert

Onsdag 16. januar deltar EL og IT Forbundet i høring i Stortinget om Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028 Meld. St. 4 (2018-2019)

Her er vårt høringsnotat:

EL og IT Forbundets innspill til Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028

EL og IT Forbundet er svært positive til ideen om langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Det samme gjelder dens ambisjoner om å bygge gode forsknings- og utdanningsmiljøer. Planen vil bidra til mer langsiktighet og forutsigbarhet innen forskning og høyere utdanning. Det er også svært positivt at planen vektlegger store samfunnsutfordringer som klima, miljø og IKT-sikkerhet.

Norge skal elektrifiseres og digitaliseres. Det krever økt kompetanse og kunnskap på begge feltene. Selv om dette gjenspeiles i planen, så har vi noen forslag til nødvendige konkretiseringer som bør gjøres av Stortinget. Vår vurdering er at langtidsplanen blir bedre jo mer konkret den er på de mest sentrale feltene.

Elektrifisering av samfunnet

Det er bra at dagens plan vektlegger hovedområdene klima, miljø og miljøvennlig energi. Virkemidler for elektrifisering og utvikling av fornybarnæringen bør imidlertid vektlegges sterkere. Dette er viktig av hensyn til klimautfordringene, som har blitt alvorligere siden langtidsplanen ble lagt fram for første gang i 2014. Det er også viktig med tanke på framtidige arbeidsplasser og inntekter for Norge.

Norge står i den særstillingen at vi har nær 100 prosent fornybar energiproduksjon. Omleggingen fra fossil energi til fornybar energi i transport, offshoreinstallasjoner og bygg bør vektlegges. Vårt konkrete ønske er at alle relevante departementer setter av større midler til forskning og innovasjon som bidrar til elektrifisering og miljøstyring av samfunnet.

I tillegg bør Stortinget sett seg som mål at Norge skal være verdensledende innen vannkraftkompetanse. Det er bra for vedlikeholdet av vannkraftverkene, som utgjør nesten all vår produksjon av elektrisk kraft. Det bidrar også til å legge til rette for framveksten av en ny leverandørindustri. Norske kraftverk trenger oppgradering for 50 milliarder kroner fram mot 2030 for å opprettholde dagens produksjon, og med omfattende elektrifisering vil kraftbehovet øke i årene som kommer. Vi har med andre ord hjemmemarkedet, og vi har i tillegg eksportpotensialet. Verden kommer til å etterspørre teknologien. For å lykkes må forskningsinnsatsen på området styrkes.

Energi21 er Norges nasjonale strategi for forskning, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi. Der trekkes blant annet følgende fram som sentrale forskningstema:

• Data- og analysemodeller, klimaendringenes konsekvenser for nedbør, tilsig og miljø
• Miljøvennlig og kostnadseffektiv bygging og videreutvikling av vannkraftstasjoner
• Systemperspektiv; vannkraftens betydning og rolle i fremtidens energisystem.

Forskningsrådets programmer og Enova er sentrale virkemidler. Energi21 trekker blant annet fram EnergiX, forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og Pilot E. Både forskningstemaene og virkemidlene bør vektlegges i langtidsplanen.

Kompetanse, etter- og videreutdanning og IKT-sikkerhet

Digitalisering og store teknologiske endringer i samfunnet gir oss noen utfordringer, noe som blant annet Lysne-utvalget påpekte i sin utredning.  Disse er knyttet til både kompetansemangel og IKT-sikkerhet. Det vil også reise seg noen etiske problemstillinger, blant annet knyttet til robot-teknologier og kunstig intelligens. I tillegg til økt forskning på teknologiene og mulighetene ved disse, bør det forskes på de etiske utfordringene ved bruke av teknologiene.

EL og IT Forbundet mener at økt kompetanse og bedre tilgang til ansatte med IKT-kunnskap er ett av de viktigste tiltakene for å redusere den digitale sårbarheten. Det må skje ved flere studieplasser i IT-utdanningene og sterkere fagmiljøer. IKT-sikkerhet må få en sentral plass i IKT-bachelorgrader og i elektrofagene, i tillegg til økt kapasitet i masterutdanning.

Behovet for etter- og videreutdanning hos arbeidstakerne øker også, blant annet på grunn av omstillinger og at teknologiene er i stadig utvikling. Det skaper et behov for løpende kompetansepåfyll hos de ansatte. IKT-sikkerhet er ikke noe unntak.

Langtidsplanen må utvides med tall for forventet studenttilstrømming, inkludert brukere av sektorens etter- og videreutdanningstilbud. Revisjonen av langtidsplanen bør lage framskrivinger av studieplassene og dimensjonere utdanningssystemet i tråd med behovet. Etter- og videreutdanningsbehovet vil krever ekstra ressurser, både i form av større kapasitet i ordinære studieløp og i kortere og mer tilpassete tilbud. 

Digital21-gruppen kom høsten 2018 med 64 anbefalinger til hvordan det kan legges til rette for at næringslivet kan utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap, i takt med digitaliseringen. Strategien omhandler IKT-sikkerhet og etikk, og vektlegger at det må ligge som grunnlag for all videre utvikling og digitalisering.

I statsbudsjettet for 2019 er det satt av 10 mill. til Digital21. Dette er lite, hvis tiltakene i strategien skal iverksettes. Det bør settes av betydelige mer i framtidig budsjetter.

Mer kunnskap om arbeidslivet

I likhet med LO mener vi at forskning på arbeidslivet, og særlig den norske arbeidslivsmodellen, er for lite prioritert i dagens langtidsplan. Vi støtter LO sitt forslag om et nytt forskningsprogram «Arbeidsliv 2030». Arbeidsliv 2030 er et forslag om nytt nasjonalt og partsbasert forskningsprograminitiativ mellom arbeidslivets hovedorganisasjoner og myndighetene, sentralt og regionalt. Programmet skal gå i perioden 2019-2030. Arbeidsliv 2030 skal gjennom forskning på partsbasert medvirkning bidra til økt kunnskap om utvikling og omstilling av norsk arbeidsliv med vekt på økt produktivitet og verdiskaping. Fokus rettes mot virksomhetsinterne og nettverksbaserte innovasjonsprosesser, men også forskning på den norske arbeidslivsmodellens virkemåte på samfunns- og arbeidsplassnivå.