Funksjonelt skille svekker beredskapen

Publisert: 20.12.17

- innholdet kan være utdatert

Det funksjonelle skille innføres for å fikse noe som ikke er ødelagt.

Gjestekommentar av Jan Olav Andersen. Publisert hos Distriktsenergi.

I 2016 vedtok Stortinget å innføre selskapsmessig og funksjonelt skille i energisektoren. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) arbeider for tiden med den nye forskriften, og målet er at loven skal tre i kraft 1. januar 2021.

Med innføringen av det selskapsmessige skillet skal nettvirksomheten være organisert som en egen selvstendig enhet i et integrert foretak. Det selskapsmessige skillet regulerer også muligheten til å få solgt overskuddskapasiteten en måtte ha fra nettselskapet. Med det funksjonelle skillet innføres det et ledelsesskille mellom virksomhetsområdene.  I sum innebærer dette mer tungrodde konsert og betydelige merkostnader. Kombinasjonen innføringen av det funksjonelle skillet og en strikt tolkning av mulighetene til å få solgt unna overskuddskapasiteten kan i praksis innebære et totalforbud mot at ett og samme selskap har ansvar for drift og vedlikehold av strømnettet, samtidig som det driver med annen konkurranseutsatt virksomhet. Det gjelder for eksempel levering av bredbånd eller TV, og det gjelder alle selskap uavhengig av størrelse.

Hvis det innføres på den måten, kan det tvinge fram fusjoner eller salg av nettselskap til større enheter. Alternativet er at selskapene reduserer sin bemanning til det absolutte minimum, og dermed ikke vil være i stand til å tilby gjenopprettingsberedskap. Uansett er konsekvensene dramatiske, enten for det lokale eierskapet eller beredskapen i kraftnettet.

Et typisk energiselskap har 10-20 ansatte, og driver med kraftproduksjon, distribusjon og tilleggstjenester som veilys eller bredbånd i eget distrikt. Den kombinasjonen gir god sikkerhet og rask responstid fordi selskapene kan egne montører som er bosatt i området, og som kjenner strømnettet og terrenget like godt som sin egen bukselomme.

Dersom det funksjonelle skille innføres kombinert med manglende muligheter til å få solgt overskuddskapasiteten betyr dette i praksis at det blir umulig å opprettholde en stor nok egenbemanning. Selskapene tvinges til å leie inn beredskapsvakter fra entreprenørselskaper. Samtlige større nettselskap på Østlandet baserer allerede i dag store deler av sin beredskap på innleie. Problemet er at de ulike selskapene har samme avtale med de samme entreprenørene. Et samtidig utfall som følge av ekstremvær på Østlandet vil dermed skape situasjon hvor vi mangler beredskapsvakter som kan rykke raskt ut og gjenopprette forsyningen. Denne svakheten i beredskap vil forverres betraktelig og bre seg til hele landet dersom det funksjonelle skille blir innført for alle nettselskaper.

Regjeringspartiene ønsker færre nettselskaper i Norge. Det betyr sentralisering og at det lokale, ofte kommunale, eierskapet trues. Sånn sett vil et funksjonelt skille som gjelder alle gi Høyre og Frp det de vil ha. Lokalsamfunnene mister til gjengjeld mer enn energiselskapet. De mister den aktøren som har vært sentrale i byggingen av bredbånd, idrettsanlegg, kulturliv og mye annet.

Det funksjonelle skillet skaper også ekstra byråkrati i energisektoren. De små selskapene må deles opp, med minst to styrer og to direktører. Resultatet blir nye kontrollrutiner, fakturering selskapene imellom og ekstraregning som til slutt ender hos til strømkundene. En rapport lagd av Varde Hartmark på oppdrag fra Distriktenes Energiforening og KS Bedrift, viser at innføringen av det selskapsmessig- og funksjonelt skille vil koste nesten fem milliarder kroner.

Regjeringen argumenter med behovet for å bekjempe kryssubsidiering. Det er et udokumentert problem. For det første så er det allerede innført regnskapsmessig skille, så kryssubsidiering er forbudt. For det andre vil enhver slik handling gi negativt utslag på nettselskapenes tildelte inntektsreguleringsramme. De taper rett og slett penger på det.

Det funksjonelle skille innføres for å fikse noe som ikke er ødelagt. Vi har et godt strømnett i Norge og velfungerende en kraftbransje. Det er ikke dokumentert at større selskap driver energiforsyningen og strømnettet bedre enn små- og mellomstore selskap. Der sammenslåing er hensiktsmessig finner selskapene best ut av dette på egenhånd.

Senterpartiet har fremmet forslag  at det funksjonelle skille ikke skal gjelde nettselskaper med færre enn 30 000 kunder. Selv om vi gjerne skulle sett at hele det funksjonelle skillet ble skrotet er forslaget en klok  løsning som sikrer at de mindre selskapene kan fortsette den gode jobben de gjør i dag.