Statsbudsjettet 2019: Investerer ikke for framtida

Publisert: 08.10.18

- innholdet kan være utdatert

Mandag 8. oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2019. EL og IT Forbundet mener at de store skattekuttene går på bekostning av nødvendige investeringer for framtida, som for eksempel fornybar energi, arbeid, kompetanse og digital infrastruktur.

Regjeringen gir store skattekutt til dem med mest

Regjeringen foreslår nye skatte- og avgiftslettelser på om lag 1,7 milliarder kroner bokført i 2019. Dette inkluderer blant annet økt bunnfradrag i formueskatten til 1,5 millioner kroner, reduksjon av den maksimale satsen for eiendomsskatt fra sju til fem promille og at eiendomsskattegrunnlaget ikke skal kunne overstige 70 prosent av markedsverdien.

Regjeringen foreslår også å redusere selskaps- og personskatten fra 23 til 22 prosent i 2019.

– Profilen er gjenkjennelig. Det gis store skattekutt, samtidig som skatten på diett øker – og dermed for arbeidsfolk. De kutter på dagpengeperioden for permitterte. Her skal tydeligvis arbeidsfolk finansiere skattelette for de rikeste, sier Jan Olav Andersen, leder i EL og IT Forbundet.

Norge trenger større investeringer i arbeid og kompetanse

EL og IT Forbundet etterlyser en bred satsing på kompetanse for å legge grunnlaget for full sysselsetting framover. NAVs oppfølging av brukerne må styrkes med flere og bedre arbeidsmarkedstiltak. Det må bli mer bruk av opplærings- og utdanningstiltak, med vridning mot videregående opplæring med særlig vekt på yrkesfag.

Budsjettet har flere gode teknologisatsinger, men det opprettes ikke nye IKT-studieplasser. IKT-Norge mener det trengs 4000 nye i løpet av denne stortingsperioden. EL og IT Forbundet ber Stortinget konkretisere at det opprettes minst 1000 nye studieplasser innen IKT.

Regjeringen kutter realfagsatsingen med 30 millioner, ned til 40 mill. i 2019.

EL og IT Forbundet mener at regjeringens kutt i arbeidsmarkedstiltakene må avvises. Regjeringen foreslår 4 200 færre plasser enn i 2018-budsjettet. Det er en liten nedgang i ledigheten, men fra et høyt nivå. Regjeringens prognoser viser at det vil være over 100 000 ledige til neste år. Halvparten av dem som var registrert ledige i september 2018 hadde vært arbeidsløse i mer enn et halvt år. Det er et tegn på at arbeidssøkerne mangler de kvalifikasjoner som etterspørres blant bedriftene, og at tiltak trengs.

I denne situasjonen blir det feil å kutte i tiltak som kan få flere i jobb. Det er fare for at arbeidsledigheten henger seg fast på et alt for høyt nivå.

Statsbudsjettet setter av store penger på samferdsel på bane, vei og tunnel. Når samfunnet bruker store midler på denne sektoren, så er det viktig hvordan kontraktene tildeles. Her må regjeringen legge fram en plan for hvordan mest mulig av investeringene kan bidra til å økt kompetanse, konkurransekraft for næringslivet og flere arbeidsplasser i Norge.

Sterkere innsats mot sosial dumping

Arbeidslivskriminalitet koster samfunnet 28 milliarder årlig, ifølge NHO.

Det går godt i norsk økonomi. Kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet blir enda viktigere i oppgangstider. Lykkes vi, vil det styrke muligheten for å få grupper som sliter inn på arbeidsmarkedet. Dessverre ser vi at det heller ikke i år satses nok på dette området. 20 mill. til a-krimsentrene kompenserer ikke for kuttene gjennom flere år som følge av en avbyråkratiserings- og effektivitetsreform.

Arbeidstilsynet rammes også av ABE-kuttene, hvor en eventuell gevinst av effektivisering tas ut før den er en realitet. For Arbeidstilsynet resulterer ABE-kuttet, i tillegg til lønns- og prisjusteringer, i en samlet økning i bevilgningen på 19,7 mill. kroner i 2019. Bevilgningen foreslås dermed tilbakeført til ca. 2017-nivået. Arbeidstilsynet har de siste årene blitt tillagt flere oppgaver, blant annet å føre tilsyn med nye allmenngjøringsforskrifter og treparts bransjeprogrammer.

Arbeidstilsynet utførte omtrent 1400 færre tilsyn i 2017 enn i 2016.

Utsett kuttet i permitteringsordningen

Regjeringen foreslår å redusere permitteringsorden fra 49 til 26 uker fra 1. januar 2019. Samtidig faller den såkalte arbeidsgiverperiode II bort, der arbeidsgiver har fem dager lønnsplikt etter 30 uker.

Kuttet kommer til tross for at regjeringen har satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere permitteringsordningen. Gruppen skal sluttføre sitt arbeid mot slutten av 2018, og endring av ordningen bør avvente gruppens anbefaling.

Støtten til klima, fornybar energi og teknologi må styrkes

Den nye FN-rapporten om klima som ble lagt fram samme dag som budsjettet, viser at vi må halvere klimautslippene for hvert tiår framover. Klimatiltakene i budsjettet ikke er sterke nok til å svare på denne utfordringen.

Enova får tilført 344 millioner kroner, men bevilgningen burde minst vært doblet. En slik satsing ville vært et viktig bidrag til et reelt skifte fra satsing på fossile til fornybare arbeidsplasser og velferd utover oljealderen.

Stortinget bør bruke klimarapporten fra FN som rettesnor i behandlingen av budsjettforslaget, og sikre en langt mer kraftfull satsing på klima og fornybar energi.

Bra med redusert el-avgift

Regjeringen foreslår å redusere avgiften på elektrisk kraft reelt med ett øre per kWh. Det vil i så fall være første gang på 16 år at avgiften reduseres. De siste ti årene har El-avgiften økt med 60 prosent – mer enn det dobbelte av prisveksten i samme periode, ifølge Energi Norge.

Elavgiften er en avgift på et forbruk vi ønsker mer av, nemlig ren kraft. EL og IT Forbundet har bedt om reduksjon i mange år, og mener forslaget er et skritt i riktig retningen.

Skatteøkningen for fornybarnæringen bør avvises

Til tross for at selskapsskatten senkes, så økes skatten på Norges største fornybarnæring. Grunnrenteskattesatsen for vannkraften foreslås økt fra 35,7 til 37 prosent. Det svekker vannkraften og fører til avlyste, reduserte eller utsatte oppgraderinger av verkene. Dette har en samlet bransje påpekt flere ganger, og den har også vist til mange eksempler på konsekvensene av skattleggingen.

Vi vil ha utjevning av nettleien

Utjevningsordningen for nettleie bidrar til redusert strømregning for folk i områder av landet med høyest nettkostnader. Regjeringen foreslår at det ikke bevilges penger til denne ordningen i det hele tatt.

Stortinget ba i mars 2018 regjeringen om å utrede ulike modeller for utjevning av nettariffene i Norge og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak høsten 2018.

EL og IT Forbundet har gått sammen med KS Bedrift, DistriktsEnergi, Kraftfylka og LVK i et opprop for utjevning nettleien. Vi viser blant annet til alternative modeller for utjevning. Les mer om det her.

Det trengs tilskudd til bredbåndsutbygging

Regjeringen kutter ordningen for tilskudd til bredbåndsutbygging i kommuner som har dårlig bredbåndsdekning fra 150 millioner til i underkant av 100 millioner. Nasjonal kommunikasjonsmyndighets dekningsrapport for 2017 viser at to av fem husstander i distriktene ikke har tilbud om høykapasitetsnett.

Regjeringens forslag til kutt er dårlig distriktspolitikk og dårlig næringspolitikk.