Forbundsstyret i EL og IT Forbundet vedtok tirsdag 6. februar å gå imot norsk tilslutning til EUs energimarkedspakke, herunder ACER.
– For oss er det uaktuelt å gamble med råderetten over forvaltningen av landets vann- og energiressurser. Norges kraftressurser skal styres av norsk politikk, sier Jan Olav Andersen, leder i EL og IT Forbundet.
Regjeringen går inn for at Norge tilslutter seg EUs tredje energipakke. Det vil i så fall bety til dels store endringer i energiloven og naturgassloven. Det vil også bety norsk deltagelse i ACER – EUs samarbeidsorgan for reguleringsmyndigheter innen energi. EL og IT Forbundet mener en eventuell tilslutning kan få stor påvirkning på norsk energipolitikk og at det er knyttet stor usikkerhet til omfanget av konsekvensene.
Hovedbegrunnelsen i forbundsstyrets vedtak er at ACER skal fatte vedtak ovenfor en nyopprettet enhet skilt ut fra NVE. Denne enheten har foreløpig fått navnet Reguleringsmyndigheten for energi (RME), og skal være en uavhengig enhet til tross for at oppgaven blir å omsette vedtakene til norsk politikk. RME skal nedfelles i en egen bestemmelse i energiloven, som sikrer at enheten ikke kan instrueres av politiske myndigheter. Denne ordningen betyr en svekking av nasjonal kontroll over forvaltningen av våre kraftressurser, noe EL og IT Forbundet er imot.
Forbundsstyret i EL og IT Forbundet mener også at behandlingen av tilslutning til ACER krever ¾-flertall i Stortinget etter grunnlovens § 115.
Forordningen om grensekryssende krafthandel (skal inn i norsk rett gjennom egen forskrift som sendes på høring senere) begrenser hvordan Statnett kan bruke sine inntekter. Statnett forvalter Norges sentralnett og kraftkabler til utlandet, og pengene som statsforetaket tjener pløyes tilbake til folket i form av oppgraderinger av nettet og utjevning av nettleien. Forbundsstyret ønsker ikke et regelverk som hindrer at dette videreføres.
EL og IT Forbundet mener videre at forordningene i tredje energimarkedspakke ikke kan vurderes isolert. EUs energipolitikk er under stadig utvikling.
Kommentarer til APs vedtak om energimarkedspakken og ACER
Et flertall på landsstyremøtet i Arbeiderpartiet sa onsdag 14. mars et betinget ja til norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået ACER. Det er Arbeiderpartiet som etter alt å dømme kommer til å vippe stortingsflertallet i den ene eller den andre retningen i saken.
I uttalelsen legger landsstyret åtte krav til grunn for et ja til energimarkedspakken og ACER.
– Det er bra at Arbeiderpartiet er tydelig på at de ønsker å beholde selvråderetten over kraftproduksjonen, og at de løfter fram fornybarnæringens betydning for sysselsetting og klima. Det er også bra at det har sterkt fokus på å beholde det offentlige eierskapet i energisektoren, selv om dette ikke er direkte berørt av energipakken, sier Jan Olav Andersen, leder i EL og IT Forbundet.
EL og IT Forbundets standpunkt ligger fast.
– APs krav kan neppe sikres gjennom en avtale med regjeringspartiene, så lenge målet med energipakken er overnasjonal styring. For oss er det uaktuelt å gamble med råderetten over forvaltningen av landets vann- og energiressurser, så vårt nei ligger fast, sier Jan Olav Andersen, leder i EL og IT Forbundet.
Notat: Hva betyr ACER for Norges råderett over energipolitikken?
