Landsmøteuttalelse: Det seriøse arbeidslivet

Det norske arbeidslivet beskrives som et av verdens beste. Dette er på grunn av fagbevegelsens sentrale tilstedeværelse og evne til å stå sammen mot urettferd og angrep på arbeidsfolk. Vi har et organisert arbeidsliv med kollektiv lønnsdannelse, som historisk har vært til gode for arbeidsfolk og samfunnet som helhet. Både før og under pandemien har arbeidsfolk har tatt ansvar, og hatt moderate lønnsoppgjør i krisetider. Konsekvensen av det ansvaret har vært at de rike har blitt rikere, mens vanlige arbeidstakere har fått redusert kjøpekraft. Denne lønnspolitikken må stanses, og arbeidsfolk må få en mer rettferdig andel av verdiskapningen. Det er vesentlig at kjøpekraften økes for å utjevne de stadig økende forskjellene i landet vårt.

For å opprettholde det gode arbeidslivet som Norge er kjent for, må vi ha stort fokus på verving av medlemmer, dyrke dyktige tillitsvalgte og opprette flere tariffavtaler. Faktorer som selvbestemmelse, autonomi og innflytelse på egen arbeidsplass er avgjørende for et godt arbeidsmiljø.

Kvinner og menn skal tjene det samme i våre bransjer – lik lønn for likt arbeid! Det er uholdbart at man skal forskjellsbehandle organiserte. Det må satses på rekruttering inn til fagene, og likelønn mellom kvinner og menn er et viktig mål for å sikre et produktivt og velfungerende arbeidsliv.

Bemanningsbransjen har ført til at arbeidsfolk har måttet stå med lua i handa og bransjen har gjort arbeidslivet mer useriøst. Støre-regjeringen har hørt på fagbevegelsens krav om at bransjen må tøyles, og har innført sterke reguleringer på landsbasis, samt et forbud mot innleie av bygningsarbeid i Oslofjordregionen.

I tillegg har regjeringen gitt oss en heltidsnorm, fjernet generell adgang til midlertidig ansettelse og etablert en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Disse tiltakene applauderer vi, fordi flere av våre bransjer preges av forhold, som før hadde vært utenkelige; med utnytting av arbeidstakere, spesielt utenlandske. EL og IT Forbundet mener at for å ta tilbake seriøsiteten i arbeidslivet må bemanningsbransjen forbys. Offentlig arbeidsformidling må gjenopptas, slik det var før liberaliseringen i år 2000.

Deler av teleentreprenørbransjen preges av farlige HMS forhold, lange arbeidsdager og utnytting av utenlandske arbeidstakere. Bransjen tenker kortsiktig, og belager seg på tilreisende arbeidskraft for å utføre samfunnskritisk arbeid. EL og IT forbundet krever at denne trenden stanses ved å øke lærlinginntaket drastisk og ved å løfte telekommunikasjonsmontørfaget sin status. Faget må lovbeskyttes på samme måte som elektrikerfaget, slik at alt arbeid som skal utføres på ekom-nettet skal utføres av faglært arbeidskraft. I tillegg må bedrifter som ønsker å utføre arbeid på ekom-nett inneha autorisasjon fra Nkom.

Lønnstyveri blir stadig mer utbredt, og våre bransjer er ikke noe unntak. Vi bistår jevnlig våre medlemmer med lønnskrav mot sine arbeidsgivere. Dessverre er det mange som spekulerer i å stjele lønn fra sine ansatte, uten at dette får store konsekvenser. Vi opplever at politiet henlegger slike saker uten videre – noe vi ikke kan akseptere. Politiet må intensivere sitt arbeid, og bruke mer ressurser mot lønnstyveri. Samtidig må den enkelte eier av en bedrift, som bevisst ikke betaler ut rettmessig lønn, gjøres økonomisk ansvarlig. Lønnsgarantiordningen må også utvides. Dagens ordning fører til at arbeidstakere ofte ikke får dekket sin utestående lønn og feriepenger grunnet korte frister.

EL og IT Forbundet krever at dagens regler hvor feriepenger bare dekkes for konkursåret, og året før, bortfaller og at perioden som lønnskravet kan dekkes for økes fra 6 til 12 måneder. I tillegg krever vi at maksbeløpet økes fra 2 til 6 G.