Forbundsleders åpningstale



Forbundsleder Jan Olav Andersen på talerstolen. Foto: Haakon Eltvik

Hjertelig velkommen til EL og IT Forbundets sjette ordinære landsmøte. Delegater, gjester, observatører, ansatte og andre tilstedeværende, hjertelig velkommen.

Dette landsmøtet som settes her i dag er rekordstort. Ikke fordi vi har endra noen regler for valg av delegater eller lignende, men rett og slett fordi forbundet er rekordstort. Økt antall medlemmer gir økt antall delegater. På slutten av 2022 passerte vi 42 000 medlemmer, og i de neste fem dagene samles 272 delegater for å sette kursen for de neste fire årene.

Ikke bare er vi et rekordhøyt antall delegater, 19,2 prosent av delegatene er kvinner. Med en kvinneandel på 11 prosent blandt medlemmene er også dette et tall som er bra, sjøl om vi helt klart skal strekke oss etter et enda høyere tall.

30 prosent av delegatene er under 35 år og gjennomsnittsalderen på landsmøtet er 44 år.

Mange av dere er på landsmøte for første gang og kjenner kanskje litt ekstra på kribling i magen. Til dere er det bare en ting å si: Kast dere ut i det, delta i debattene. Det er en fantastisk utsikt her oppe i fra og det er en skikkelig god følelse å gå ned etter å ha holdt første innlegget.

Også på dette landsmøtet har vi gjester som er blandt våre beste venner. Fra NEDCO Union, energifagforbundet i Palestina kommer Bassam Yaieesh fra Nablus og Fuad Ali fra Jenin. Vår solidaritet med folk i Palestina og den kampen de fører har liggett fast i mange år og jeg er trygg på at også dette landsmøtet vil bekrefte denne. Gode venner fra Palestina, hjertelig velkommen. Her er dere blandt venner.

Gjennom Norsk Folkehjelp har EL og IT Forbundet bidratt til solidaritetsarbeid i Honduras. En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner er våre partnere. Gjennom flere besøk i landet har vi med egne øyne sett hvor farlig det er å kjempe for menneskerett og menneskeverd i dette landet og hvordan folk med risiko for eget liv står i disse kampene. Esly Banegas og Ismail Moreno, det er en stor glede å ønske dere velkommen til vår kongress.

Vi vil høre mer fra disse gjestene i løpet av landsmøtet.

Det er også en stor glede å ønske hele vår nordiske familie velkommen. Våre søsterforbund fra Island, Danmark, Sverige og Finland vil alle være til stede i løpet av landsmøtet sammen med venner fra det irske forbundet Connect og den europeiske sammenslutningen EPSU.

En rekke kollegaer fra forbund i LO familien er til stede og ønskes varmt velkommen. Det samme gjelder for forbundets egne pensjonister.

På landsmøtet i 2019 hadde vi også gjester fra ARETU, den russiske elektrounion som vi har hatt et mangeårig samarbeid med. De er ikke her i år. Etter invasjonen i Ukraina henvendte vi oss, sammen med de øvrige nordiske forbundene til de og ga uttrykk for vårt syn på krigen samtidig som vi etterspurte deres. Svaret vi fikk var sjokkerende og konklusjonen deres var en sterk og entydig støtte til Putin regimets krig.  De nordiske forbundene beslutta da i fellesskap å fryse alle forbindelser med det russiske forbundet.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er dramatisk endra


Jeg skal ikke dvele ved perioden vi nå legger bak oss, det kommer vi litt tilbake til seinere i dag. Men eg må kunne slå fast en åpenbar sannhet; det har vært den mest dramatiske og uforutsigbare landsmøteperioden eg kan huske. Store deler av vårt verdensbilde ser i dag ganske annerledes ut enn da vi møttes i denne sal for fire år siden.

24 februar 2022 invaderte Russland Ukraina. Dette markerte starten på en brutal overfallskrig som fortsatt pågår. Russland hadde da i lengre tid begrenset gasseksporten til Europa og etter krigsutbruddet stanset den helt. Resultatet var en energikrise i Europa som også vi ble kraftig berørt av i form av skyhøye strømpriser, men også skyhøye inntekter fra salg av gass. Og la meg legge til for ordens skyld;

Ja, at vi blir kraftig berørt skyldes selvfølgelig at vi er knyttet til våre nabo land både med strømkabler og gassrør. Vi er en del av et europeisk energimarked og vi er det fordi vi har valgt det sjøl gjennom nasjonale politiske beslutninger.

Hele den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa ble dramatisk endret og energipolitikk ble sikkerhetspolitikk og vi er en del av dette bildet uavhengig av antall kabler vi måtte ha.

Vårt landsstyremøte i juni 2022 behandla disse spørsmålene og vedtok blant annet følgende:

«EL og IT Forbundet mener at et tett samarbeid på tvers av landene i Europa vil være avgjørende for å sikre energisikkerhet og overgangen til en fossilfri økonomi.  Krigen i Ukraina har tydeliggjort sammenhengen mellom energisikkerhet og sikkerhetspolitikk, og det presserende behovet for å sørge for europeisk energiuavhengighet av Russland. Her spiller Norge en viktig rolle; først og fremst gjennom utbygging og utveksling av fornybar kraft, men også stabile norske gassleveranser spiller en viktig rolle.»


Dette er et standpunkt som jeg mener fortsatt står seg godt.

Men denne erkjennelsen står ikke i veien for å lete etter løsninger som kan senke strømprisene eller redusere konsekvensene av de for forbrukere og næringsliv.

Mer fornybar kraft


Vi har pekt på, og vil fortsette å peke på at det mest åpenbare tiltaket er utbygging av mer fornybar kraft. Energimangel må møtes med økt tilgang på fornybar kraft.

Om det i det hele tatt er mulig å peke på en positiv konsekvens av krigen må det være at overgangen til fornybar energi, avkarbonisering av Europas energisystem har skutt fart og det satses stort på fornybar energi i hele Europa.

Vi er entusiastiske til de ambisiøse planene om utbygging av vindkraft til havs. Dette vil kunne gi betydelige kraftmengder, ett nytt bein å stå på for norsk leverandørindustri og eksportinntekter. Men da må vi holde et høyt tempo. Det er mange som er på denne ballen og vi må komme oss langt frem i feltet.

Det er et stort behov for å finne tiltak som reduserer behandlingstiden på utbygging både av produksjon, men ikke minst for nødvendige nettutbygginger.

Også vindkraft på land vil være en viktig del av fremtidens kraftmiks. Men hverken på land eller til havs snakker vi om utbygging for enhver pris. På samme måten som oljeindustrien må finne seg i å ha vikeplikt for andre næringer eller særskilte naturhensyn i mange tilfeller, må også fornybarnæringen finne seg i en slik vikeplikt noen steder.

Derfor er jeg glad for at regjeringen nå har fått i stand en dialog med reindriftsinteressene på Fosen. Vi kan selvfølgelig forholde oss til menneskeretter og vi skal respektere internasjonale konvensjoner. Men det vil også være en krevende situasjon, spesielt i midt Norge dersom produksjon tilsvarende 2 til 4 TWh skal fjernes fra kraftsystemet. Her må partene finne gode løsninger som ivaretar flere hensyn.

Eierskap på vind og ENØK-minister


På forrige landsmøte i 2019 vedtok vi at vindkraft og vannkraft bør likestilles når det gjelder eierskap, skatt og lokal kompensasjon. I fjor vedtok også  LO kongressen dette. Den siste tids debatt har aktualisert dette spørsmålet og SV har fremmet et forslag i Stortinget som nærmest er identisk med både våre og LOs programformuleringer. Jeg håper virkelig at regjeringspartiene vil slutte seg til dette, slik at vi kan få ryddige eierforhold også i denne næringen.

Den mest konfliktfrie krafta vi kan få fatt i er den vi ikke bruker, altså det store potensialet som ligger i energieffektivisering. Det finnes mange ulike anslag på hvor stort dette potensialet er, energikommisjonen anslår det til 15-20 TWh innen 2030.

Det er skuffende at vi ikke har kommet lengre i å etablere konkrete mål og ta i bruk virkemiddel som gjør det mulig å nå måla. Sjøl om dagens strømpriser gjør det mulig å regne hjem relativt store investeringer over forholdsvis få år, hjelper det lite for folk som ikke har mulighet til å foreta investeringen. Sjøl om det i Statsbudsjettet for 2023 legges opp til en økt innsats er det ikke nok. Virkemidlene er for få, for svake og for spredt på flere departement og etater og informasjonen er for dårlig. For staten er ikke bedre støtteordninger kun en subsidiering. Det er like mye en investering i økt krafttilgang. I forbundsstyrets forslag til uttalelse fra dette landsmøtet tas det til orde for å opprette en egen stilling som energieffektiviseringsminister for å samle ansvar for virkemiddel ett sted og for å synliggjøre en sterk prioritering av dette området.

Men kamerater, både den endra sikkerhetssituasjonen og det økte tempo i det grønne skiftet krever kompetanse. Våre medlemmer har en nøkkelrolle i både å bygge og vedlikeholde kritisk infrastruktur som tele og kraftnett, og å elektrifisere Norge. Men vi vet allerede at vi mangler og vil mangle et betydelig antall både fagarbeidere og andre spesialister. Vi kan risikere å komme i en situasjon der vi er helt avhengig av utenlandske virksomhet og arbeidstakere for å drifte samfunnskritiske infrastruktur. Virksomheter og arbeidstakere som det vil være knallhard konkurranse om, en konkurranse der det ikke er sikker vi vil være vinnerne. Derfor må norske virksomheter gis muligheten til å utvikle og vedlikeholde nødvendig kompetanse. Det er dessverre ikke det vi opplever i dag.

3 grunner til mer kunnskap


Et landsmøte er også anledningen for å se på tidligere vedtatte sannheter og avklare om de fortsatt har gyldighet eller om forutsetninger er endret.

Når forbundsstyret nå innstiller på at alternativene til EØS avtalen må utredes sammen med konsekvensene av en oppsigelse er det hovedsakelig av 3 grunner:

Situasjonen i Europa og verden er vesentlig endra siden vi vedtok vårt ståsted for mer enn 10 år siden. Nyliberalisme, privatisering og avregulering er ikke lenger hovedtrusselen mot våre verdier. I dag er nasjonalisme, proteksjonisme og fremveksten av antidemokratiske og i noen tilfeller fascistiske regimer en større trussel. Europa har ikke vært nærmere en storkrig siden 30 tallet.

Storbritannia sin utmelding av EU, Brexitprosessen viste til fulle hvor vanskelig det er å få på plass et avtaleverk som ikke skader handel og næringsliv.

Og for det tredje; på LO kongressen i mai i fjor slutta vi oss til følgende vedtak:

LO vil:

kreve at det gjennomføres en offentlig utredning som viser hvilke alternativer vi har til dagens EØS-avtale som samtidig vil sikre bedriftene våre en full og forutsigbar markedsadgang til Europa


Er det ikke da mest naturlig å avvente resultatet av denne utredningen som allerede er igang under ledelse av Line Eldring fra Fellesforbundet?

Forbundsstyrets innstilling innebærer ikke et skifte av standpunkt. Kritikken av EØS avtalens innvirkning på norsk arbeidsliv ligger fast, men vi kan godt ta oss tid å se om vårt standpunkt tåler møtet med den virkeligheten vi nå lever i.

Jeg er sikker på at vi skal behandle både de spørsmålene jeg har berørt og andre på en saklig og grei måte her på landsmøtet og at redaksjonskomiteene bidrar til at vi finner gode løsninger, så da det bare for meg å erklære det sjette ordinære landsmøtet for åpnet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.