Vannkraftverkene varer ikke evig – det må stimuleres til investeringer

Publisert: 27.11.18

- innholdet kan være utdatert

I juni utnevnte regjeringen et ekspertutvalg som skal gjennomgå beskatningen av norsk vannkraftproduksjon. Mandag startet utvalgets arbeid med et høringsmøte, hvor EL og IT Forbundet ga sine innspill til arbeidet.

Utvalget har fått en viktig oppgave. Det skal vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak blir gjennomført. Vårt korte svar på det spørsmålet er ja. Løsningen er en omlegging av beskatningen som stimulerer til investeringer. EL og IT ber ikke om en generell skattelette, men økt skjermingsfradrag.

Eksempler på konsekvenser av dagens innretning av beskatningen

• Hensfoss kraftverk, rett nord for Hønefoss, ble bygd i 1948og  trenger en oppgradering. Den kan gi over 20 prosent produksjonsøkning. Samfunnsøkonomisk er det en god idé, men det særegne skatteregimet for slike kraftverk gjør investeringen ulønnsom for eieren, Glitre Energi.
• Lyse må trolig skrinlegge 300-millionersutbygging i Maudal fordi skattesystemet gjør det vanskelig å få til lønnsom drift i kraftverket. Også her renner det vann gjennom rørene som kunne blitt til ren kraft og verdifulle inntekter til selskapet og eierkommunene i Rogaland.
• Jøssang kraftverk har oppgradert, gikk med tap, men måtte likevel betale ekstraskatt for en teoretisk fortjeneste i 2016.

Vrir investeringene bort fra vannkraft

Realiteten er at dagens skattesystem stimulerer til å nedprioritere vannkraften. Det stimulerer til å bygge ut vindkraftprosjekter og småkraftprosjekter, istedenfor å oppgradere og utvide allerede eksisterende vannkraftverk.

Et annet poeng som EL og IT Forbundet trakk fram i høringen handlet om skattereformen. Den skal redusere skatteforskjellen til våre naboland, slik at Norge er et attraktivt land å investere i. I denne sammenhengen er det at paradoks at vannkraftbeskatningen kan fungere er innrettet slik at den i verste fall flytter investeringer til andre land. Det er dumt når vi trenger ren energi og leter etter inntekter som varer lengre enn oljealderen. I tillegg er det et vesentlig poeng at vannkraftnæringen i all hovedsak er offentlig eid. Overskuddene går inn i budsjettene til staten, fylkeskommuner og kommunene i form av utbytter, og kommer ut som bevilgninger til helse- og omsorg, utdanning og andre gode formål. 

Store investeringsbehov

Vannkraften utgjør nesten all strømproduksjonen i Norge og er selve ryggraden i kraftsystemet. Det er godt kjent at det er et stort behov for reinvesteringer i anleggene. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget for over 50 år siden. Ifølge NVE trengs det 50 milliarder kroner fram mot 2030 til rehabilitering av eksisterende kraftverk, bare for å opprettholde dagens produksjon.

Med dagens lønnsomhet i vannkraftprosjekter, så er det en fare for at selskaper nedskalere eller utsetter investeringene. Det betyr at kun det aller mest nødvendige vedlikeholdet blir gjort. Da risikerer vi en skikkelig blåmandag om noen tiår. Før eller siden må verkene oppgraderes ordentlig for å levere kraft!

Beskatningen må bidra til nødvendig oppgradering

Én av de viktigste oppgavene til skattesystemet er å bidra til at samfunnsøkonomiske investeringer blir lønnsomme for bedriftene. Kraftprodusentene betaler i dag en grunnrenteskatt på toppen av den ordinære selskapsskatten. Det mener vi er riktig, fordi fossefallene er folkets eiendom. EL og IT Forbundets viktigste anliggende i høringen var ikke skattelette i seg selv. Vi ønsker et skattesystem som stimulerer til investeringer. Dette budskapet har forbundet også framført i budsjetthøringer de siste årene, hvor vi har krevd at skjermingsfradraget økes. Det er et målrettet skattelette som vil utløse flere investeringer i vannkraftnæringen og komme samfunnet til gode.

Vannkraft kan skape nye arbeidsplasser

En opprusting av vannkraften er en mulighet og forutsetning for ny industri og nye arbeidsplasser, særlig i anleggsfasen. 

Et sentralt spørsmål for utvalget bør være potensialet for økt kraftproduksjon og sysselsettingseffekter ved investeringene. NTNU har tall fra 2015 som viser at det er mulig å øke den årlige produksjonen med mellom 22 og 30 TWh gjennom opprustnings- og utvidelsesprosjekter i norske kraftverk. NVE mener derimot at det er begrenset vannkraftpotensial uten nye naturinngrep. NVE har tidligere anslått det tekniske/økonomiske potensialet for oppgraderinger og utvidelser i norsk vannkraft til rundt seks TWh. Det meste av dette er ikke opprustning, men utvidelser.

Oppgraderingene har store sysselsettingseffekter, særlig anleggsfasen. Kombinert med en god strategi for å utvikle en leverandørindustri, vil gevinstene bli enda større.

EL og IT Forbundet mener at disse gevinstene bør kartlegges og legges til grunn for utvalgets vurderinger.

Brei enighet om det trengs endring i beskatningen

En rekke organisasjoner deltok i innspillmøtet, blant andre NHO, LO, Norsk Industri, Energi Norge, Zero, Distriktsenergi, KS Bedrift, Kraftfylka, Norwea og LVK. Det var brei enighet om at beskatningen for vannkraft må endres for å sikre nye investeringer.