Statsbudsjettet: Ingen nye satsinger – de groveste feilene videreføres

- innholdet kan være utdatert

Høyre, Frp, Venstre og Krf er enige om statsbudsjettet for 2018. De nye satsingene på fornybar energi og grønne arbeidsplasser uteblir.

– Historien har gjentatt seg hver høst under Solberg-regjeringen, også i år. Budsjettforhandlingene går med til å rette opp dårlige forslag fra regjeringen, framfor å vedta nye eller forsterke helt nødvendig satsinger, sier Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet.

Regjeringen foreslo innføring av engangsavgift på større elbiler, som for eksempel varebiler og familiebiler. Krf og Venstre stanset dette i Stortinget.

– Det er selvsagt bra, men det skulle bare mangle. Forslaget har ikke flertall i Stortinget, og det bryter med regjeringens eget mål om at alt nybilsalg i 2025 skal være el- eller hydrogenbiler, sier Andersen.

Fornybarfiendtlige forslag videreføres



Budsjettavtalen mellom de borgerlige partiene sikrer flertall for en skatte- og avgiftsøkning som hindrer økt produksjon og bruk av fornybar energi på bekostning av fossil energi. Dette gjelder blant annet økt skatt på vannkraftnæringen uten økt skjermingsfradrag. Elavgiften burde også vært redusert, men blir prisjustert. Budsjettavtalen setter ikke av penger til utjevning av nettleien.

Støtten til prosjektet for karbonfangst og lagring (CCS) kuttes med 90 prosent, ned til 20 millioner kroner. CCS er et stort og krevende teknologiprosjekt, viktig næringsutvikling og et vesentlig globalt klimatiltak. Det planlagte prosjektet kan redusere utslippene i Norge tilsvarende 25 prosent av utslippet fra den norske bilparken, men settes nå i fare på grunn av det voldsomme kuttet.

– Budsjettavtalen inneholder ingen nye satsinger på fornybar energi og grønne arbeidsplasser, og de groveste feilene blir heller ikke rettet opp, sier Andersen.

Usosial profil



Regjeringens forslag om avvikling av skatt på verk og bruk gjennomføres. Utfasing av skatten skal skje over syv år, og master og linjer i transmisjonsnettet og nettanlegg skal fortsatt ilegges eiendomsskatt. Det påfører kommunene et stort inntektstap, og vil svekke eldreomsorg, skole og andre kommunale tjenester. Det gjør det mindre attraktivt å være vert for næringsaktivitet. Kommunene får riktig nok kompensert deler av inntektstapet for 2018, men mister viktige inntekter i framtida.

Den usosiale profilen forsterkes gjennom kutt i formueskatten til om lag 765 millioner kroner.

Blant de positive endringene er at kuttet i dagpenger til arbeidsledig rettes opp. Det er også positivt at Venstre ikke fikk flertall for å fjerne den sjette ferieuken for arbeidstakere over 60 år.