Budsjettforliket retter ikke det største feilgrepet
Publisert: 05.12.16
- innholdet kan være utdatert
Regjeringspartiene og Venstre og KrF ble i helgen enige om statsbudsjettet for 2017. Forliket inneholder positive endringer av miljøavgiftene, men retter ikke et av de største feilgrepene i regjeringens forslag: Økt skatt på vannkraftnæringen.
Fornybarnæringene er spydspissen i det grønne skiftet, men vannkraftnæringen får likevel en skatteøkning på over fem prosent. Det skyldes at satsen grunnrenteskatten for vannkraftnæringen økes, uten at skjermingsfradraget for rentekostnader i grunnrenteskatten endres.
– Vi risikerer at flere titalls prosjekter innen opprusting av vannkraftverk blir avlyst eller utsatt som følge av dette feilgrepet. Det er urovekkende med tanke på vannkraftens betydning for klima og verdiskaping, sier Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet.
EL og IT Forbundet mener også at budsjettforliket burde prioritert flere midler til tiltak som bekjemper arbeidsledigheten.
Litt grønnere, men fortsatt mest grått
Budsjettforliket inneholder økninger av en rekke små og store poster. Inndekningen hentes fra økte grønne skatter og avgifter, og økte utbytter fra selskaper. Det gjelder blant annet Avinor, Mesta og SIVA. Statkrafts utbytte blir ikke endret.
Regjeringen foreslo å øke elavgiften fra 16 øre til 16,32 øre i statsbudsjettet for 2017. Det gjennomføres, noe som betyr elavgiften har økt med hele 37,8 prosent siden regjeringen tiltrådte.
– Norsk kraftproduksjon er nær 100 prosent fornybar. Elavgiften burde derfor heller vært redusert av hensyn til klimaet. Krf og Venstre har vasket og vasket, men jeg tror ikke denne regjeringen kan bli noe annet enn grå med en svak grønntone, sier Andersen.
EL og IT Forbundet trekker fram følgende som positivt i budsjettforliket:
- 304 mill. til ENOVA, herunder grønn skipsfart og fyllestasjoner for nullutslippsbiler
- 100 mill. til miljøteknologiordninger til Innovasjon Norges
- 6,25 mill. til nye senter for arbeidslivskriminialitet
- 4 mill. til Samfunnskontrakten: Få flere bedrifter til å ta inn lærlinger
- Det skal lages en mer ambisiøs klimalov enn den regjeringen har sendt på høring, blant annet ved at det settes et mål om at klimagassutslippene i Norge skal reduseres med 80-95 % fra 1990-nivå innen 2050.
- Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 presentere en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller, som kan bidra til lønnsom elektrifisering av norsk sokkel.
Gode nyheter for IT-bransjen i forliket:
- 45 millioner i tilskuddsordning for kommuner med dårlig bredbåndsdekning
- Det vil bli etablert minimum 500 IKT-studieplasser
- 10 millioner mer på IT-tiltak i grunnskolen
- Nytt såkornfond for IKT-næringen med 250 millioner i egenkapital
