I dag la regjeringa fram ei stortingsmelding med forslag til endringer i konsesjonsprosessen for vindkraft i Norge. Kortere prosesser og mer lokal medvirkning er noen av grepene som foreslås.
– Konfliktnivået i vindkraftdebatten er nå så høyt at det nærmest har blitt et demokratisk problem, og mye av konflikten skyldes vesentlige svakheter ved konsesjonsprosessen. Nå tar regjeringa et steg i riktig retning ved å ta tak inoen av svakhetene. Det gjenstår likevel viktige spørsmål som eierskap, mer lokal kompensasjon og innføring av hindre mot superprofitt for kraftselskapene, sier leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen.
Gjennomslag for raskere byggestart
I dag kan det gå svært lang tid fra et kraftselskap får konsesjon til å etablere en vindmøllepark til byggingen må starte. I enkelte tilfeller har det gått opp til 13 år. Nå foreslår regjering at det skal gå maks 2-3 år konsesjon til byggestart, og at makstiden for hele konsesjonsprosessen skal være 6-7 år.
– Det er et stort problem at selskapene har kunnet sitte så lenge på konsesjonene som enkelte har gjort. I perioden fra konsesjon til bygging har den teknologiske utviklingen av vindturbiner og lønnsomheten i vindkraft styrket seg så mye, at prosjektene har blitt noe helt annet enn kommunene sa ja til i konsesjonsprosessen. Vi har derfor vært tydelige på at vi mener det bør settes krav til raskere byggestart, og er fornøyde med at regjeringa nå foreslår det, forteller Andersen.
Savner ressursskatt
Regjeringa vil også legge inn mekanismer for lokal og regional innvolvering, innføre muligheten for tidlig avslag, styrke konsekvenseutredningene, innføre maksbegrensninger på turbinhøyde og avstand til bebyggelse, samt styrke tilsynet. I tillegg vil regjeringen vurdere en lokal kompensasjonsordning.
– Uansett hvor mye konsesjonsprosessen forbedres, så vil utbygging av vindkraft beslaglegge arealer og være synlige i lokalsamfunnene. Vi mener derfor at en lokal kompensasjon bør på plass. I tillegg mener vi det nå er på tide å innføre ressursskatt på vindkraft. Vinden, på samme måte som vann, er felleskapets ressurs. Når lønnsomheten i å utnytte denne ressursen øker, må vi ha mekanismer som sikrer at verdiene tilbakeføres til samfunnet, mener Andersen.
– Denne meldingen vil forhåpentligvis bidra til å redusere konflikten rundt vindkraft noe. I dag overskygger debatten totalt det faktum at vi som samfunn må produsere mer fornybar energi for å klare forpliktelsene om å halvere klimagassutslippene våre innen 2030. Vannkraft skal fortsatt være hovedkilden, men skal vi komme i mål trenger vi også den landbaserte vindkraften, sier han.
