Strengere regler for innleie fra nyttår

Publisert: 19.12.18

- innholdet kan være utdatert

Etter massivt press og mobilisering fra fagbevegelsen vedtok Stortinget nye regler om ansettelser og innleie i arbeidsmiljøloven. De nye reglene gjelder fra 1. januar 2019.

Lovendringene innebærer en innstramming både overfor bemanningsbransjen og arbeidsgivere som ønsker å leie inn arbeidskraft.

Forbudt med nulltimerskontrakter

Det er foretatt en innstramming i hva som er en fast ansettelse. Hensikten er å skape større forutsigbarhet for arbeidstaker. Det innebærer at det må være avtalt et konkret arbeidsomfang, og en stillingsandel eller stillingsprosent som er i samsvar med det.

Det er nå forbudt med nulltimerskontrakter. Bemanningsbyråene kan ikke lenger la ansatte gå uten lønn i perioder uten oppdrag – for eksempel jobbe i februar, gå uten lønn i mars og så jobbe igjen i april. Lovendringen tydeliggjør plikten til informasjon om arbeidstid i de tilfellene arbeidet skal utføres periodevis. Arbeidsavtalen skal fastsette eller gi grunnlag for å beregne når en arbeidstaker har rett og plikt til å arbeide.

Krav om landsdekkende tariffavtale for å leie inn arbeidskraft

Utgangspunktet for innleie fra bemanningsforetak er at bedrifter kun kan leie inn i samme grad som en kan ansette folk i midlertidig stilling. Virksomheter bundet av tariffavtale har imidlertid hatt adgang til å leie inn uten begrensningen knyttet til midlertidige ansettelser. Forutsetningen har vært at det er inngått en avtale med tillitsvalgt som representerer et flertall av arbeidstakergruppen hvor det skal leies inn.

Det vil nå bli stilt strengere krav til hvilke bedrifter som kan inngå en slik avtale. Det holder ikke lenger å være bundet av en «husavtale». Bedriften må være bundet av en tariffavtale inngått med de større arbeidstakerorganisasjonene – fagforening med innstillingsrett. LO-forbundene omfattes av dette. Det betyr at bedriftene må være mer nøye på om underleverandører har tariffavtale dersom de antar at det blir nødvendig med innleie hos underleverandøren. Bestemmelsen er et godt tiltak mot husforeninger og såkalte «serviettavtaler».