Eskild Pedersen var først på talerstolen og han benyttet anledningen til å takke hele landsstyret, fagbevegelsen og enkeltmenneskene for all medmenneskelighet og solidaritet etter 22. juli.
– Det er fortsatt mange som sliter med traumer og ettervikning etter Utøya-terrorismen, som var et direkte angrep på AUF, dagens AUF-generasjon, ungdomsbevegelsens politikk og det flerkulturelle Norge, sa Pedersen.
I lys av hendelsen var han skuffet over høstens lave valgdeltakelse, og motivasjonen for å delta må det arbeides mye mer med. Pedersen tok opp også viktigheten av frivillighet, som sier noe om enkeltmenneskets behov for å delta og gjøre en innsats og hvilke type samfunn vi har.
Pedersen var også innom ytringsfrihet, alt som skrives på ulike blogger/sosiale medier, fordommer og integrering.
– Vi skal ikke kneble de ubehagelige debattene. I stedet må de løftes opp og fram, slik at motstandere av rasisme og ekstremisme kan komme til motmæle og skape balanse i diskusjonen, understreket Pedersen, som la til at fagbevegelsen er en stor bidragsyter mot rasisme når debattene tas lokalt og sentralt.
Mye rasisme i Norge
Ali Esbati (bildet) fra Manifest Analyse hadde en mer akademisk og overordnet tilnærming til rasisme og høyreekstremisme. Han framla flere eksempler på uttalelser som kom den 22. juli og i tiden etterpå. Mange var klare rasistiske ytringer.
– Mange mente at angrepet var helt greit. Mange mener det fortsatt…..
Esbati tok for seg retorikk som de høyreekstreme miljøene bruker; ren krigsretorikk. Og de metoder som de mener må tas i bruk, spesielt overfor muslimer.
– De skaper et verdensbilde som spres, og holdninger som spres. Dette må vi sto opp mot. Vi må redusere avstand, både kulturelt og økonomisk, vi må skape et jevnere samfunn, sa Esbati og anbefalte boka ”Det mørke nettet” av Øyvind Strømmen.
Ledighet og politisk retning
Både Pedersen og Esbati er bekymret for krisen i Europa og hvordan arbeidsledigheten, spesielt blant de tusenvis av ungdommer, kommer til å slå ut politisk.
