Pensjonsnotat: Etter pensjonsreformen – politiske veivalg

Publisert: 07.03.19

- innholdet kan være utdatert

En god og rettferdig pensjon til alle er en kjernesak for EL og IT Forbundet. Pensjonssystemet er en viktig del av lønns- og arbeidsvilkårene, og er også en del av grunnmuren til den norske velferdsstaten. Det er pensjonene som skal sikre arbeidstakerne noe å leve av etter endt arbeidsliv. Et godt pensjonssystem bidrar også til å utjevne økonomisk ulikhet mellom folk.

Pensjonsreformen, som ble vedtatt av Stortinget i 2005, tok utgangspunkt i at pensjonsordningene ikke var økonomisk bærekraftige. Den innførte prinsipper som «arbeidslinja», «levealdersjustering» og «indeksering». De samme prinsippene er også innført i tjenestepensjonsordningene. Reformen sparer staten for utgifter, og virker med det etter hensikten.

Reformen har blitt etterfulgt av en lang rekke tilpasninger på tjenestepensjonene og tidligpensjonsordningene/AFP. Noen av tilpasningene er gjort for at tjenestepensjonsordningene skal tilpasses folketrygdens ordninger, mens andre er gjort for å lappe på uheldige virkninger som følge av selve reformen.

EL og IT Forbundet mener at pensjonsreformen slik den er utformet har klare negative sider som gir for store utslag, og at enkelte grupper kommer for dårlig ut. Særlig gjelder dette de som ikke kan kompensere for levealdersjusteringen med å stå lengre i arbeid. Dette notatet er en del av et grunnlag for vårt videre arbeid, hvor målet er å utvikle krav til nye og treffsikre endringer i pensjonssystemet som fagbevegelsen kan samles om frem mot valget i 2021.

Notatet er skrevet av Jon M. Hippe (Fafo) og Axel West Pedersen (Institutt for samfunnsforskning) på oppdrag fra EL og IT Forbundet.