Engasjerte medarbeidere i kunnskapsbedrifter jobber for mye og på feil tidspunkt. De jobber om kvelden, på søndager og bryter i realiteten loven, mens det er arbeidsgiver som kan komme i ansvar.
– Arbeidsmiljøloven er en hemsko for kunnskapsbedrifter, sier administrerende direktør i NHO-foreningen Abelia Paul Chaffey. – Lovverket er lite tilpasset behovene i det kunnskapsbaserte arbeidslivet, og for bedrifter som konkurrerer i et globalt marked, sier han.
Abelia har sendt et brev til arbeidsminister Hanne Bjurstrøm hvor de ber om at arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel fornyes. – Loven må forenkles slik at den i større grad åpner for fleksibel arbeidstid. Alternativt må gruppen som er unntatt arbeidstidskapittelet, og som defineres som særlig uavhengige, utvides, sier Chaffey.
Vi ber om et lovverk som ivaretar de ytre rammene – og som gir bedriften og den enkelte medarbeider større mulighet til å avtale disponering av tid og ressurser. Det er ledernes ansvar å sikre at ikke folk jobber for mye. Loven skal selvsagt beskytte arbeidstakere mot misbruk, men loven kan endres på en måte som gjør at disse hensynene fortsatt blir ivaretatt.
Kunnskapsnæringen sysselsetter nærmere 500.000 medarbeidere, og er allerede en sentral del av norsk økonomi. Næringen omfatter ulike bransjer: konsulenter, undervisning, IKT-bedrifter, forskning og kreative virksomheter.
– Kunnskapsmedarbeidere kjenner seg ikke igjen i retorikken om det brutaliserte arbeidslivet. Abelia-bedrifter innenfor områdene forskning, undervisning og IKT har et legemeldt sykefravær på 2,9 prosent i 3. kvartal 2010, mens det legemeldte sykefraværet totalt for NHO-bedrifter ligger på 5,8 prosent i samme tidsperiode. Medarbeiderne er veldig engasjerte i det de gjør, og ønsker ikke begrensninger. De måles på resultater og ikke på tilstedeværelse, sier Chaffey. – Arbeidstaker og arbeidsgiver er gjensidig avhengig av hverandre. Det lave sykefraværet i kunnskapsbedrifter er et tydelig bevis på dette.
Kunnskapsnæringene har gjennomgått større endringer det siste tiåret enn de femti foregående årene. Globaliseringen og teknologiutviklingen er de to hovedfaktorene som har hatt sterkest innvirkning på arbeidslivet. Norge har dessuten den høyeste sysselsettingen i verden blant kvinner. Når både menn og kvinner er representert i arbeidslivet, ofte i 100 %-stillinger, er fleksible ordninger en nødvendighet.
– Vi håper arbeidsministeren kan bidra til en reell likestilling gjennom å bidra til at familier kan ha en større fleksibilitet i arbeidslivet. Vi trenger et lovverk som er i tråd med det samfunnet det skal regulere, sier Chaffey.
