Nødnett bestod prøven

- innholdet kan være utdatert

På Utøya opererte man med både analogt og digitalt samband. Det var en utfordring for effektiv samhandling. Innføringen og satsningen på nytt nødnett er avgjørende for god krisekommunikasjon, sier Madsen.

Oppfølging etter store hendelser


DSB har laget en oppfølgingsplan for de berørte brannvesen og 19. august gjennomføres et ledermøte i Oslo. I forkant av dette møtet har DSB gjennomført møter i samtlige brannvesen, blant annet for å takke mannskapene for innsatsen.
– DSB ønsker at innsatsmannskapene skal få kvalifisert oppfølging etter store og spesielle hendelser og vi skal være en pådriver for at alle får den hjelp de har behov for. DSB vurderer også med å etablere en nasjonal kollegastøtte ordning ved store hendelser. En slik ordning vurderes etablert sammen med andre store brannvesen, sier Madsen.

Sivilforsvarets innsats


– Hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya viser at Sivilforsvaret er en viktig aktør i håndteringen av store nasjonale kriser. Mange tjenestepliktige mannskaper og ansatte i Sivilforsvaret har lagt ned en betydelig innsats som det står stor respekt av, sier avdelingsleder Jørn Atle Moholdt i DSB.
Sivilforsvaret i Buskerud og Vestfold har bidratt i håndteringen av hendelsen ved Utøya med cirka 100 mannskaper og fast ansatte tjenestemenn. Innsatsen har bestått av å etablere mottaket på Sundvolden hotell, vakthold og sikring av området, bistå politiet med håndtering av de drepte, etablering og drift av telt med infrastruktur for hjelpemannskapene, samt logistikk og etterforsyning.
I tillegg har mannskaper og ansatte fra Hedmark, Oppland, Telemark, Østfold og Vestfold bistått med klargjøring og transport av telt og materiell.
I ettertid av hendelsene har Sivilforsvaret blitt gitt i oppdrag å klargjøre utstyr og etterlatenskaper fra Utøya for utlevering til de pårørende, samt vakthold og sikring av øya. Sivilforsvaret vil også ha oppgaver i forbindelse med at etterlatte og overlevende besøker øya 19. og 20. august.