Midt-Telemark Energi klagde på Arbeidstilsynets vedtak hvor avspaseringsfaktoren for beredskapsvakt ble satt til 1/5. Resultatet ble riktignok ikke at Arbeidstilsynet slo fast at lovens hovedregel på 1/7 skal gjelde, slik KS Bedrift forsøker seg på.
I etterkant av streiken mot KS Bedrift i fjor har Arbeidstilsynet behandlet flere saker i energisektoren hvor de lokale partene har vært uenige om omregningsfaktor for beredskapsvakt. I de aller fleste tilfellene har tilsynet konkluderte med 1/5, noe som betyr at det har hindret KS Bedrift og medlemsbedrifter å svekke avspaseringsordningene.
Midt-Telemark Energi er blant de som har hatt saken til behandling. Arbeidstilsynet konkluderte med 1/5, men Midt-Telemark Energi tok omkamp på avgjørelsen. Da ble konklusjonen at tilsynet ikke hadde "kompetanse til å treffe realitetsavgjørelse i saken" fordi det ble praktisert en tidligere inngått lokal avtale. KS Bedrift framstiller dette som at Arbeidstilsynet ikke har anledning til å fastsette faktor i tilfeller med vaktordninger hvor avspasering og utbetaling av vaktgodtgjørelse kombineres, og at bedriften står fritt til å benytte omregning på 1:7. Dette er i beste fall en feilaktig og misforstått oppfatning av Arbeidstilsynets vurdering.
Dagens praksis fastsetter minst én dag avspasering og inntil 18,5 timer utbetalt som timelønn. Avtalen ble sagt opp i 2014, har ble likevel praktisert videre.
I henhold til Arbeidsmiljølovens § 10-(3) gis lokale parter anledning til å inngå avtaler som fraviker lovens hovedregel. Dette er således ikke noe nytt, og bør heller ikke være det for verken KS Bedrift eller deres medlemmer. Det er dette forholdet som fører til Arbeidstilsynets tilbakemelding- de går ikke inn i saker hvor lokale parter har inngått/praktiserer en lokal avtale. Innholdet i avtalen som praktiseres; både avspasering og betaling, er således ikke årsaken til at Arbeidstilsynet omgjorde det opprinnelige vedtaket på 1:5.
Det opprinnelige vedtaket var begrunnet i Arbeidstilsynets vurdering av vaktens belastning. Det handler om bevegelsesfrihet under vakten, responstid, sannsynlighet og hyppighet for utkalling, varighet av aktivt arbeid og psykisk og/eller fysisk belastning. Dette tilsvarer vedtakene Arbeidstilsynet har fattet i tilsvarende saker de har hatt til behandling de siste årene. Der det påstås eller dokumenteres at det ikke er umiddelbar responstid og andre omstendigheter som eksempelvis antall utrykninger og bevegelsesfrihet anses mindre belastende, kan Arbeidstilsynet fatte vedtak om annen omregningsfaktor. Ut ifra disse forutsetningene har Arbeidstilsynet fattet vedtak om avspaseringsfaktor 1:6 i to saker (hvorav den ene virksomheten fortsatt praktiserer 1:5 grunnet krav om umiddelbar responstid til tross). I disse sakene er det viktig at ingen eller lavere krav til responstid er reelle, og at montørene faktisk har bevegelsesfrihet og lavere belastning.
Arbeidstilsynet praktiserer Arbeidsmiljøloven ut fra hensynet til ansattes helse, – miljø- og sikkerhet. Det er kun redusert vaktbelastning som skal gi redusert avspasering – ikke politiske strømninger som innfører lavere minstestandarder i loven. KS Bedrift forsøkte seg i sin kommentar til avgjørelsen på en omkamp som følge av Arbeidstilsynets behandling av saken i Midt-Telemark. Man kan være uenig i lovverket, men det er viktig at saken blir framstilt på riktig måte.
EL og IT Forbundet oppfordrer våre tillitsvalgte til å IKKE inngå avtale om annen avspaseringsfaktor enn 1:5, dersom det er grunnlag for dette. Praktiseres omregningsfaktor på 1:7 der dette er urimelig ut ifra vernehensynene eller man ikke blir enig med arbeidsgiver bør saken sendes til Arbeidstilsynet for behandling, jf bestemmelsen i Energiavtale 1 § 5-6.
