At det er et hovedstadsproblem kan delvis forklares av den store andelen innvandrere som er bosatt i dette området.
Ulike definisjoner
I 2008 var henholdsvis 4 prosent eller 10 prosent definert som fattige i Norge, avhengig om man tok i bruk OECDs eller EUs definisjon. OECD bruker inntekt lavere enn 50 prosent av gjennomsnittet som definisjon på fattig, mens EUs tall baserer seg på individer med inntekt under 60 prosent av snittet.
Målretta tiltak
Ved bruk av EUs definisjon har prosentandelen vært stabil de siste årene, men sammensetningen av denne gruppen har forandret seg betydningsfullt. Dette skyldes i hovedsak den store arbeidsinnvandringen man har hatt de siste årene, der en stor andel av denne gruppen kan defineres som fattige. I følge tall fra SSB havnet 30 prosent av innvandrerne i denne kategorien i 2006. Tiltak for å få ned antallet fattige kan derfor vise seg spesielt effektive om de rettes for å treffe denne gruppen.
LO vil øke kontrollen
LO foreslår en generell styrket offentlig kontroll av arbeidsmarkedet, og understreker viktigheten av heltidsarbeid. LO har også fremmet forslag om konkrete tiltak for å sikre jobber og høye nok lønninger for sårbare grupper slik som unge, eldre og innvandrere. NHO er på den sin side imot styrket offentlig kontroll av arbeidsmarkedet, og foreslår isteden en utvikling og styrking av privat sektor og generell skattelette for bedriftene.
Økt ledighet blant innvandrere
Sammenlignet med de fleste andre europeiske land har finanskrisen generelt hatt en mindre innvirkning på både norsk arbeidsliv og økonomi. I følge tall fra SSB gikk likevel arbeidsledigheten opp fra 1,4 prosent i februar 2008 til 2,2 prosent i februar 2009. Det største utslaget så man imidlertid for innvandrerne der ledigheten gikk opp fra 4,4 prosent til 6,6 prosent i samme periode, noe som også gjenspeiles i sammensetningen av gruppen fattige arbeidere. Ledighetsprosenten blant norske innvandrere er likevel lavere enn gjennomsnittlig ledighetsprosent for de fleste andre europeiske land.
Bekjempelse av fattigdom
Uavhengig av sittende regjering, har bevilgningene til å bekjempe fattigdom økt kraftig de siste årene. Samtidig er det også fremmet en rekke forslag til hvordan man kan få ned antallet fattige, slik som redusert skatt for dem med årsinntekt på under 200 000 kroner. Politikken for å bekjempe fattigdom har til tross for politisk vilje og økte bevilgninger likevel hatt liten effekt på andelen fattige, noe kritikerne mener skyldes et for stort fokus på klassiske lavinntektsgrupper og for lite fokus på andre sårbare grupper som selvstendig næringsdrivende og innvandrere.
Les hele rapporten på Eurofound sine hjemmesider.
