Lik strømpris

Publisert: 16.08.11

– innholdet kan være utdatert

Åtte av ti mener strømprisen bør være lik i hele landet. Motstanden mot felles pris er størst i Oslo og Akershus, mens strømkundene i Midt-Norge ivrer mest for.

— I prinsippet burde det vært lik pris over hele landet, men jeg ser det som nær umulig å reversere det nåværende systemet, sier Ernst Wroldsen til Nationen i en kommentar til at 78 prosent av de spurte i avisens distriktsbarometer mener du bør betale det samme for strømmen uansett hvor du bor.

Rettferdig krav

– Jeg mener det er et rettferdig og riktig krav. Også forsyningssikkerheten bør være lik over hele landet, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe til Nationen.

Men han understreker at lik pris vil kreve flere nye høyspentledninger.

– Statnett har planer for oppgradering og nybygging for over 40 milliarder over en tiårsperiode. Når planene er realisert vil det gi like strømpriser i normalår, sier Moe.

Prisforskjellene de siste årene har vært dramatiske, mener han. Situasjonen er nå bedre etter at det er kommet en ny linje mellom Norge og Sverige, men Moe mener den endelige løsningen vil komme først når linjen mellom Ørskog og Sogndal er ferdigstilt. Byggingen av denne linjen starter i september.

Flaskehalser

 Det er imidlertid mange flaskehalser i nettinfrastrukturen i Norge, mener Moe.

– Statnetts kostnadsestimat på 40 milliarder kroner er et uttrykk for akkurat det, sier han.

Han opplyser at Statnetts planer innebærer flere høyspentledninger flere steder i landet.

Gevinsten til produsentene

Ernst Wroldsen var skyggeordfører for Arbeiderpartiet da energiloven ble behandlet i Stortingets energi- og industrikomité i 1990. Senterpartiets Eivind Reiten, som senere ble konsernsjef i Norsk Hydro, var energiminister i regjeringen Syse, og pådriver for den nye loven.

Etter hans mening fører dagens liberaliserte kraftsystem til at den gevinsten som den enkelte forbruker tidligere fikk, nå tilfaller energiprodusentene.

Wroldsen sier at kritikken forut for lovendringene blant annet gikk på at norsk overskuddskraft ble solgt for en slikk og ingenting til svenskene.

Gikk for langt

— I Arbeiderpartiet mente vi at loven gikk altfor langt i å liberalisere kraftmarkedet. Vi var med på at de største forbrukerne kunne operere i et kraftmarked, mens vi så det som lite hensiktsmessig for den vanlige forbrukeren, sier Wroldsen, som gikk fra Stortinget til informasjonsjobb i kraftbransjen i 1993 og ble pensjonist ti år etter.

Han mener det var vel mye blårusspreg over reformen. Resultatet av energiloven er dyrere kraft og det er ikke tvil om at det er forbrukerne som betaler gildet, mener han.

Stipendiat Henrik Karlstrøm ved NTNU mener oppslutningen om lik strømpris er som en kunne vente. I doktorgradsavhandlingen som han snart skal levere, ser han blant annet på hvordan norsk elektrisitetsproduksjon ble markedsutsatt, og analyserer hvordan kraftkrisen i Midt-Norge oppsto.

Relevante artikler

Trenger du håndverker? Da er det lurt å tenke gjennom spørsmålet som nå stilles i den nasjonale Tettpå-kampanjen. Kampanjen skal hjelpe forbrukerne å velge seriøse håndverkere.
Med et solide ja-flertallet i Energiavtale 1-uravstemningen er EL og ITs sentrale tariffoppgjør ferdig. – En stor takk til alle tillitsvalgte og medlemmer, skriver Bjørn Fornes i denne hilsenen.

Søk på siden

Language
Language
Language

Gi oss en tilbakemelding

Vi setter stor pris på om du sender oss en tilbakemelding om du oppdager feil og mangler på nettstedet, eller om du savner informasjon.