Kraftfull fanemarkering på Youngstorget

Publisert: 19.06.14

– innholdet kan være utdatert

EL & IT-faner fra Trøndelag og Oslo/Akershus
Forbundsleders appell:

Da fagbevegelsen engasjerte seg i valgkampen ved forrige stortingsvalg, advarte vi spesielt mot at en borgerlig regjering ville gjøre endringer i Arbeidsmiljøloven. Endringer som ville være svært negative for dem som søker jobb, og endringer som svekker rettighetene til arbeidstakere som er i jobb.

Regjeringen, ved arbeidsminister Robert Eriksson, kom med den første leveransen 10. juni og er som følger:

  • Adgang til midlertidige ansettelser inntil 12 måneder uten vilkår.
  • Kollektiv søksmålsrett i forbindelse med innleie fra bemanningsforetak – oppheves
  • Innleide arbeidstakere kan gis dårligere vilkår enn hva som er tilfellet for de ansatte i innleiebedriften.
  • Arbeidsgivers rett til å pålegge overtid økes med 50 % (fra 10 til 15 timer i uka).
  • Det generelle forbudet mot søndagsarbeid oppheves – arbeidsgiver kan pålegge arbeidstaker å jobbe på søndag.
  • Brøken for hva som skal beregnes som en del av arbeidstiden ved beredskapsvakt reduseres fra en femdel til en åttedel.

 

Faner, folk og scene

Regjeringen hevder at forslagene betyr modernisering og tilpasning til dagens virkelighet, men den resirkulerer 10 år gammel politikk fra forrige gang Høyre satt i regjering. Midlertidige ansettelser og lengre arbeidsdager undergraver arbeidstakerrettigheter og arbeidshelse.

Å ignorere arbeidslivsforskning og arbeidstakerorganisasjonenes klare advarsler mot de negative følgene av midlertidige ansettelser og grenseløse arbeidsdager, kan knapt kalles moderne. Regjeringens forslag er tvert om et langt skritt i retning av et førmoderne arbeidsliv hvor arbeidsgiverne fritt kunne skalte og valte med arbeidstakere og arbeidssøkere etter eget forgodtbefinnende.

Lange arbeidsdager og lite fritid fører til utstøting av grupper med helseproblemer, økt sykelighet og dødelighet. Tap av innflytelse over egen arbeidssituasjon har samme effekt. Derfor bør arbeidstidsforslagene trekkes tilbake eller avvises.

Fanen til IKT-fagforeningen

Regjeringen framstiller midlertidige ansettelser som et arbeidsmarkedstiltak som skal få arbeidssøkende inn i faste jobber. Som dokumentasjon for denne fantasifulle påstanden, viser arbeidsminister Robert Eriksson til at mange midlertidige ansatte i Norge har blitt fast ansatt i løpet av et par år.

Men, ministeren underslår at dette har skjedd under dagens arbeidsmiljølov. AML slår fast at bedriftene bare unntaksvis kan ansette midlertidig, når arbeidets karakter adskiller seg fra det som er virksomhetens normale drift, som vikarer eller i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak. Det betyr at mange av dem som har vært midlertidig ansatte har vært det som ledd i arbeidsmarkedstiltak.

{F6AA7E35DF5C}{F6AA7E35DF5C}{F6AA7E35DF5C}Om man åpner for en generell anledning til midlertidige ansettelser, vil det ikke føre flere arbeidsledige inn i faste jobber. Tvert om vil det føre til at faste stillinger forsvinner til fordel for midlertidige, og til at flere blir arbeidsledige i kortere eller lengre perioder.

Arbeidsgiverorganisasjonene er entusiastiske tilhengere av midlertidige ansettelser fordi de mener dette skaper nødvendig fleksibilitet for arbeidsgiverne. Det kan være riktig for bedrifter med kort planhorisont og beskjedne krav til ansattes kompetanse. Men om mange virksomheter satser på økt bruk av midlertidig ansettelser, vil det svekke bedriftenes evne til innovasjon og nyskaping, og dermed svekke vår nasjonale konkurranseevne. Det vil også svekke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet, fordi fast ansatte arbeidstakere vil velge å bli i faste stillinger framfor å søke nye jobber og flytte på seg geografisk.

Erfaringene fra land som har åpnet for midlertidige ansettelser viser en rekke negative effekter – og knapt noen positive. Det svekker konkurranseevnen, flere utsettes for arbeidsledighet, flere får en løs tilknytning til arbeidslivet og lav status i samfunnet, og fagbevegelsen og arbeidstakernes taper makt på arbeidsplassene. Forslagene om å fjerne kollektiv søksmålsrett og å åpne for unntak fra likebehandlingsprinsippet, forsterker inntrykket av at regjeringen vil svekke fagbevegelsens makt i norsk arbeidsliv

EL & IT Forbundet organiserer mange som er underlagt beredskapsvakt (eks. i energiselskapene). Kompensasjonen for slik passiv vakt er at en femdel av tiden skal lønnes. Forslaget som nå ligger på bordet betyr nesten en halvering av denne kompensasjonen.

Dette er ikke noe våre medlemmer har bedt om!

Forslagene som skal ut på høring blir fra regjeringens side presentert som et gode for arbeidslivets parter!

Kjære minister, det står ikke så dårlig til med intelligensen til norske arbeidstakere. Vi kan både lese og regne!

Regjeringen har ensidig levert til NHO, bemanningsbransjen og arbeidsgivere generelt, men det var jo som forventet – det var jo de samme som finansierte valgkampen deres.

Hele fagbevegelsen, ikke bare LO, må mobilisere mot disse fagforenings- og arbeiderfiendtlige forslagene.

Siste ord er ikke sagt – Stå på kamerater!

Relevante artikler

Natt til 15. juni ble det enighet i meklingen om lønns- og arbeidsbetingelsene til EL og IT Forbundets medlemmer i selskapet OneCo Networks.

Søk på siden

Language
Language
Language

Gi oss en tilbakemelding

Vi setter stor pris på om du sender oss en tilbakemelding om du oppdager feil og mangler på nettstedet, eller om du savner informasjon.