Ordningen gjør det mulig for kraftintensive industribedrifter i visse sektorer å kjøpe en garanti av staten for sine betalingsforpliktelser under langvarige kraftavtaler. Garantien kan dekke inntil 80% av betalingsforpliktelsene på kontrakter over 7 til 25 år. Ordningen vil bli forvaltet av GIEK (Garanti-instituttet for eksportkreditt).
Garantipremien vil fastsettes på bakgrunn av en individuell vurdering. GIEK vil ta høyde for flere risikofaktorer, slik som lønnsomhet og soliditet hos kraftkjøperen og framtidig prisutvikling i kraftmarkedet. GIEK vil dessuten fastsette et vederlag for staten, samt dekke sine administrative kostnader, og kan ha pantesikkerhet i kraften.
Premieberegningen kompliseres av at tilsvarende, langsiktige garantier ikke tilbys i finansmarkedet i dag. Likevel mener ESA at modellen for å kalkulere garantipremier, slik den er foreslått av norske myndigheter, innebærer en realistisk vurdering av risiko. Modellen vil etter all sannsynlighet sikre at garantipremiene betales til markedspris og at ordningen dermed vil være selvfinansierende og ikke kreve statsstøtte. Modellen skal gjennomgås minst én gang i året for å sikre ordningens selvfinansierende karakter. Dette skal også årlig verifiserses av uavhengige eksperter.
På bakgrunn av detaljert informasjon og forsikringer fra norske myndigheter, har ESA derfor kommet til at ordningen utelukker statsstøtte i tråd med de relevante bestemmelsene i retningslinjene for statsgarantier.
