Frykter TISA-avtalen, krever åpenhet og innsyn

- innholdet kan være utdatert

TISA er den siste i rekken av frihandelsavtaler. Da WTO- og GATS-avtalene ikke har maktet å åpne for handel med tjenester fullt ut, har 50 stater startet nye, hemmelige forhandlinger om Trade In Services Agreement (TISA).

Disse, i hovedsak rike landene, Norge inkludert, representerer omtrent 70 prosent av alle tjenester i verden.

Målet synes å være liberalisering for å gi internasjonale selskaper enklere tilgang til tjenester i hele frihandelsområdet. De tjenestene som betyr mest for vanlige folk; de offentlige velferdstjenestene, står i stor fare for å bli åpnet enda mer for kommersielle storselskaper innenfor eksempel sosialtjenester og infrastruktur som energi, vann og renovasjon

Forhandlingene har foregått i hemmelighet, vi kjenner kun Norges åpningstilbud og ikke noe om videre utvikling. Vi frykter, til tross for hva som er sagt i åpningstilbudet, at offentlige tjenester kan bli omfattet av avtalen, vi kjenner regjeringspartienes mål om privatisering og kommersialisering av velferdstjenestene og frykter at TISA-forhandlingene kan legge disse åpne for utenlandske selskaper på en profittbasis.

Vi frykter at på bakgrunn av avtalens negative lister (listing av alt som ikke skal liberaliseres) og skralle- og frysklausulene, at de liberaliseringer som nå står for døra ikke skal kunne reverseres om en annen politikk får flertall i seinere valg.

Nylig ble EUs forhandlingsmandat offentliggjort. Det bekrefter mange av våre bekymringer for utviklingen i tjenestesektoren. Det er ikke framlagt noe norsk mandat til forhandlingene.

Hvilken tvisteløsningsmekanisme som vil inngå i TISA er ikke klar. ISDS, dvs. «investor state dispute settlement», er uaktuell, men det er viktig å kjenne til hvilken løsning som velges, da det i stor grad bestemmer spillereglene etter en inngått avtale.

Det er et demokratisk problem at vi ikke kjenner det norske forhandlingsmandatet og at forhandlingene synes å være drevet uten politiske instrukser. EU har offentliggjort sitt forhandlingsmandat som bekrefter vår frykt for skralle- og frysklausulene. Vi kjenner ikke konsekvensene av avtalene. 

Fagforbundene bak denne avtalen krever





 
Avsendere er: 



Fagforbundet, Mette Nord

FO, Mimmi Kvisvik

Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By

MFO, Hans Ole Rian

EL & IT Forbundet, Jan Olav Andersen

NTL, John Leirvaag

Postkom, Odd Christian Øverland