Før Kunnskapsløftet ble iverksatt var det forventninger om at reformen skulle bidra positivt, eller i det minste opprettholde kvalitete, skriver Utdanningsdirektoratet på sin nettside.
Skeptikerne med liten seier
Skeptikerne mente derimot at opplæringsstrukturen i reformen kunne gå ut over spesialiseringen i yrkesfagene. Det var heller ingen som trodde at reformen kom til å redusere frafallet i videregående skole.
Mer aktive fylkeskommuner
Det positive er at fylkeskommenene tar et større og mer aktivt ansvar for yrkesopplæringen. Etter Kunnskapsløftet mener lærebedriftene at opplæringskontorene kan gi dem mer støtte, og at fylkeskommunene ikke alltid har ressurser til å fylle sin rolle overfor skole og lærebedrift.
Behov for etterutdanning
Endringene i vurderingsarbeidet og i regelverket har ført til økt behov for etterutdanning av instruktører. Selv om instruktørene mener formaliserte halvårssamtalene er viktige, viser rapporten at mellom 10 og 20 prosent av lærebedriftene ikke gjennomfører disse samtalene etter forskriften.
