Forbundsleder Jan OIav Andersen innledet på klimakonferansen «Broen til framtiden». Der snakket han om mulighetene som ligger i en fullelektrifisering av landet og hvordan vi alle kan bidra til å nå målet om et karbonfritt Norge.
Broen til framtiden er en allianse med flere organisasjoner i fagbevegelsen og miljøbevegelsen, kirken og forskere. De står sammen om å kreve en mer offensiv klimapolitikk.
Her kan du se Andersens appell i opptak (spol i sendingen), eller du kan lese den under her:
Mitt navn er Jan Olav Andersen og jeg leder EL og IT Forbundet – et forbund i LO familien. Vi organiserer blant andre arbeidstakere i fornybarnæringen, elektrikere og IKT folk. Alle grupper som har en nøkkelrolle i å ta i bruk de løsningene som skal få ned utslippene i Norge
Det korte svaret på Andreas sitt hovedspørsmål om hvordan mobilisere til forandring er; Vi må gi folk en tro på at et karbonfritt Norge er mulig å få til. Vi trenger løsninger som på den ene siden gir målbare kutt i utslippene, og som samtidig gir nye muligheter til verdiskaping og trygge og gode arbeidsplasser.
Og nettopp her i Norge ligger forholdene bedre til rette for å lykkes enn i mange andre land. Mens den fornybare andelen av strømproduksjonen i mange europeiske land er under 20 prosent, produserer vi hele 97 prosent fornybar strøm. Og vi kan produsere mye mer.
Trass i at vi i Norge har 97 % fornybar elektrisitetsproduksjon, har vi et totalt energiforbruk som er om lag 50 % fossilt energiforbruk
Vi har mange av de tekniske løsningene for å skifte ut bruken av fossil energi med fornybar energi på plass allerede. Over Sognefjorden krysser den norskproduserte batteriferga Ampere, store landindustriaktører som Alcoa tegner lange kontrakter på leveranser av strøm fra vann- og vindkraft og i Nordland jobbes det nå med etablering av en batterifabrikk basert på energi fra vindkraft.
Ved å fullelektrifisere Norge, altså la alt som kan gå på strøm gå på fornybar strøm, tar vi et stort steg i retning målet om et karbonfritt Norge. Ved å utvikle andre utslippsfrie energibærere, som hydrogen, vil vi komme helt i mål.
Å nå målet om et utslippsfritt Norge i god tid før 2050 er realistisk. Vi har mye av teknologien og vi har kompetansen. Ved å være først ute med bruk av ny teknologi legges også grunnlaget for å videreutvikle den og gjøre den til en eksportvare.
En fullelektrifisering av Norge vil kreve mer vannkraft, men vi trenger også solenergi og vindenergi, både på land og til havs. Da må vi ta de bekymringene som lokalsamfunn kjenner på rundt f.eks vindmøller på alvor.
Like lite som oljeindustrien bør ha forkjørsrett i møte med naturinteresser overalt, ja like lite skal vindkraftnæringen har forkjørsrett når interessekonflikter oppstår. Det finns dårlige prosjekt som bør skrotes, men det finnes også gode prosjekt som må realiseres.
Klarer vi å finne de gode kompromissene i utbyggingspolitikken, så klarer vi å øke produksjonen tilstrekkelig til å gjøre Norge karbonfritt.
Klarer vi samtidig å sikre et sterkere offentlig eierskap til vindkrafta og en skattepolitikk som legger mer av inntektene igjen lokalt, tror jeg det vil være viktige bidrag til å dempe motstanden mot å bygge ut vindkraft.
Noen hevder at vi har nok strøm, at vi styrer mot stadig større overskudd på kraft. Det kan være riktig, like mye som at min påstand om at vi trenger store mengder ny kraft er riktig. Fordi det avhenger av ambisjonsnivå i klimapolitikken. Fortsetter vi omtrent som nå hhar vi et betydelig overskudd. Har vi ambisjoner om et fullelektrifisert Norge, trenger vi mye mer.
Vi som er her er vel tilhengere av et høyt ambisjonsnivå?
Vi må legge til rette for at folk velger de teknologisk løsningene som gjør elektrifisering mulig. Og hva er mer naturlig enn at det offentlige tar en lederrolle. Det offentlige kjøper varer og tjenester for 500 milliarder årlig. Innkjøp som samlet bidrar til klimagassutslipp på 12 millioner tonn CO2 ekv. Ved å legge større vekt på miljø i anbudene kan det offentlige redusere utslippene med omlag 8 millioner tonn CO2 ekv, og samtidig legge til rette for grønnere tekniske løsninger og grønne norske arbeidsplasser.
Det er også mange måter vi som innbyggere, forbrukere og aktivister kan bidra.
Foreldreaksjoner for utslippsfri skoleskyss, krav om utslippsfrie anleggsplasser, elektrifisering av kommunens bil og maskinpark er eksempler på dette.
Norge har alle muligheter til å ta en global lederrolle i avkarbonisering ved hjelp av elektrifisering. Vi har rikelig tilgang på fornybar energi, vi har en arbeidsstyrke med høy kompetanse, vi har innovative bedrifter og ikke minst vi har penger.
Vi trenger politikere som tør å sette djerve mål og å ta i bruk de nødvendige virkemidlene for å nå disse målene. Bare slik kan vi kutte utslippene og skape fremtidens arbeidsplasser.
La oss sette oss i bevegelse.
