EL og IT Forbundet ber om krafttak for etter- og videreutdanning

- innholdet kan være utdatert

EL og IT Forbundet, ved leder Jan Olav Andersen, deltok torsdag i en stortingshøring om en bred kompetansereform for arbeidslivet. 

Forbundet har levert et høringsnotat og ber i notatet om at Stortinget støtter representantforslaget. Det inneholder sju gode forslag, og har den brede tilnærmingen som en god kompetansereform i arbeidslivet trenger.

Forbundets høringsnotat



EL og IT Forbundet ber Stortinget støtte representantforslaget. Det inneholder sju gode forslag, og har den breie tilnærmingen som en god kompetansereform i arbeidslivet trenger. EL og IT Forbundet mener forslaget om et nasjonalt, partsstyrt kompetansefond er et skritt i riktig retning. Forslagsstillerne viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det er satt av 100 millioner til et slikt fond. Vår vurdering er, i likhet med forslagsstillerne, at dette ikke dekker behovet. Vi mener også at det trengs flere fond, og at disse bør være bransjevise.

En hovedutfordring for mange arbeidstakere som ønsker å ta etter- og videreutdanning (EVU) er tapt arbeidsinntekt. Målet for kompetansefondene bør derfor være at det er av en slik størrelse at det kan kompensere for tapt arbeidsinntekt.

EL og IT Forbundet støtter også punktet om å opprette flere bransjeprogram. Forslagsstiller vil at dette i første omgang skal gjøres for varehandels- og transportnæringene og på sikt utvides til flere bransjer. Vi er enig i at disse bransjene raskt trenger et bedre EVU-tilbud, men vil samtidig påpeke at det også haster for flere andre bransjer. Dette gjelder blant annet IKT-bransjen, hvor vi ser en bruk- og kast-strategi, hvor de ansatte sendes ut døren når nye systemer kommer inn.

Mange av våre medlemmer blir i dag nektet etter- og videreutdanning av sine arbeidsgivere. Det er svært bra om rettighetene til å ta etter- og videreutdanning styrkes, at utdanningssektoren utvikler flere utdanningstilbud tilpasset arbeidslivets behov og om tilbudet jevnlig blir revidert i Stortinget gjennom en «langtidsplan for livslang læring».

Stort behov



Etter- og videreutdanningsutvalgets rapport «Arbeidslivet i endring» fra 1. november 2018 viser et stort behov for etter- og videreutdanning. Den henviser det blant annet til følgende:

SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø finner at 55 prosent av de sysselsatte i 2016 i løpet av de siste tolv månedene har måttet sette seg inn i ny teknologi eller nye administrative systemer i jobben.

Én av tre nordmenn, og nær halvparten over 55 år, svarte at de opplevde å ha utilstrekkelige digitale ferdigheter i jobben.

I NHOs kompetansebarometer 2018 kommer det fram at:



Viktige gevinster



En fagarbeider er aldri ferdig utlært. Faglig trygghet i det daglige arbeidet har alltid vært viktig, blant annet fordi det bidrar til mer lønnsomhet for bedriften, mindre feil og bedre opplæring av lærlinger.

I dag fører ønsket om mer effektivitet og kvalitet i offentlige og private virksomheter til store satsinger på digitalisering. Klimautfordringene er akutte og elektrifisering er et av våre viktigste tiltak for fase ut fossil energi til fordel for ren, fornybar energi. Disse omstillingen betyr at nye teknologier blir tatt i bruk, og det skaper behov for kursing og ny kompetanse. For enkelte kan etter- og videreutdanning være helt nødvendig for å stå i arbeid, mens det for bedrifter er nødvendig for å levere de løsningen samfunnets etterspør.

Etter- og videreutdanningsutvalget viser i sin rapport «Effekter av etter- og videreutdanning» til tre studier som viser positiv effekter på produktivitet av etter- og videreutdanning.  Studiene viser også at investeringene i EVU reduserer lønnsforskjellene i bedriften.

Vi ønsker Stortinget lykke til med behandlingen og oppfordrer det til å vedta forslaget.

 

Lenke til representantforslaget