Borgerlige innstramninger

- innholdet kan være utdatert

Kort tid etter tiltredelsen innførte den borgerlige regjeringen i Sverige en markedsbasert ledighetstrygd. Effekten av dette er at svensk LOs medlemstall har rast med over 400 000 medlemmer i løpet av de siste årene.

Markedsbasert


Markedsbasert ledighetstrygd betyr i korte trekk at de som er tilknyttet en arbeidsledighetskasse, som i Sverige er tett knyttet opp til fagforeningene, selv skal dekke sine utgifter.
Dette slår ut i LOs medlemstall fordi mange lavtlønte i LO-gruppene ikke har råd til både avgift til arbeidsledighetskassen og fagforeningskontingenten. De unge prioriterer oftest ledighetskassen og ”struntar i facket”. En del dropper begge deler og betaler dyrt for det når de mister jobben.
Den borgerlige regjeringen har aldri gått direkte til angrep på LO. Den har bare endret spillets regler og meldt seg ut av trepartsdialogen som har en lang tradisjon i Sverige. Effekten er den samme og skaper mindre støy.
Les mer om dette på lo.no.

Yrke: Uforsikret


I Sverige har flere fått et nytt yrke som betegnes som ”Uforsäkrad”. Yrket oppstår når du ikke lenger har krav på verken arbeidsledighetstrygd eller sykepenger.
62 000 personer faller under kategorien ”Uforsäkrad”. Alle svensker skal ha krav på en eller annen form for trygd, men med de nye reglene er fullt mulig å falle utenfor de sosiale velferdsordningene.
Reinfeldt-regjeringen innførte det nye regelverket i 2008 for å få folk i arbeid. Regelverket er komplisert å forstå. 
Alle har krav på sykepenger dersom de har en arbeidsevne på minst 74 prosent, og er mellom 20 og 64 år. Tidligere ble arbeidsevnen målt i forhold til evnene til å utføre det yrket man hadde når man ble syk. Nå skal arbeidsevnene måles i forhold til alle yrker.
Innfrir man ikke kravene går man over på kommunal sosialhjelp som kan variere fra kommune til kommune.
Les mer her.

Danmark endrer ledighetstrygden


I Danmark er det en debatt om hva som skal skje når perioden på maksimalt to år for ledighetstrygd er over. Tidligere var den hele fire år, men den borgerlige regjeringen endret dette.
Den nye regjering har fremmet et forslag om midlertidige jobber, men det løser neppe hele problemet. Samtidig har en del økonomiske eksperter foreslått og gjøre perioden avhengig av konjunkturer. Den kan være ett år når det er gode tider og lett å finne en jobb, og lengre når det går dårlig. Både dansk LO og FTF, som organiserer offentlige ansatte, avviser forslaget.
Noen LO-forbund tar til orde for å lage en stor arbeidsledighetskasse for alle LO-forbund framfor en forbundsvis løsning. Forslaget har også sammenheng med framveksten av såkalte rabattfagforeninger som satser på en lav kontingent og medlemskontakt nesten bare på internett og mobiltelefon.
Les mer her.