I 2004 ble Kypros, Malta, Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Polen, Slovakia og Slovenia medlemmer av EU. Medlemskap medfører full tilgang til det interne markedet, men ingen regel uten unntak. Eksisterende medlemmer kunne for en periode på maks 7 år få unntak fra regelen om fri flyt av arbeidskraft.
Åtte av de nye medlemmene fikk full tilgang til alle arbeidsmarkeder med unntak av Østerrike og Tyskland, og til en viss grad Storbritannia som har særskilte regler for registrering av arbeidskraft. Malta og Kypros fikk ingen overgangsordninger, heller ikke fra Tyskland og Østerrike. Fra og med 01. mai 2011 opphører Tyskland og Østerrikes unntak for regelen om fri flyt av arbeidskraft fra de åtte medlemmene fra 2004.
I dag arbeider 2.3 millioner arbeidstakere fra de åtte landene i andre EU-land, noe som tilsvarer 0.6 prosent av landenes innbyggere. Det er ikke ventet at åpne grenser til Tyskland og Østerrike skal endre mye på denne situasjonen. Frem til 2020 er det forventet at ca 1 prosent av landenes befolkning vil bo i et annet EU-land. Østerrike forventer en økning på maks 26 000 arbeidstakere de to neste årene.
Bulgaria og Romania som ble EU-medlemmer i 2007 har full tilgang til 15 EU-land, mens de øvrige landene har innført restriksjoner ovenfor de to nyeste medlemmene. Med restriksjoner menes det at arbeidstakere fra Bulgaria eller Romania som ønsker å jobbe i et av de 10 EU-landene må ha arbeidstillatelse fra det landet de ønsker å jobbe i.
Norge faset ut overgangsordningene til de åtte landene som ble medlemmer i 2004 fra og med 01. mai 2009. Norge vedtok også i 2009 å forlenge overgangsordningene ovenfor Bulgaria og Romania til å gjelde frem til 01. januar 2012. Disse vurderes årlig og kan oppheves ved behov.
