Regjeringen Støres andre forslag til statsbudsjett fremmes mot et alvorlig bakteppe. Russland fører en brutal krig i Ukraina og energikrig mot Europa. Krigen har sammen med en sommer preget av tørke og ettervirkningene av COVID-19 gitt sterk prisvekst og energikrise på kontinentet. Konsekvensene av dette merkes også i Norge. På den ene siden har staten ekstraordinære inntekter som følge av svært høye priser på kraft, olje og gass, mens støtte til Ukraina, mottak av flyktninger og strømstøtte i Norge øker de offentlige utgiftene. Forslaget til statsbudsjett viser at regjeringen evner å prioritere, og at det i stor grad er trygghet for vanlige folk og rettferdig fordeling som prioriteres.
EL og IT Forbundet er fornøyde med at de brede velferdsordningene i all hovedsak skjermes, at Arbeidstilsynet styrkes og at fagforeningsfradraget økes. Vi støtter også at skatt på lave og vanlige inntekter reduseres og at skatt på felles naturressurser, høye inntekter, store formuer og utbytter økes.
Særlig i en situasjon som dagens er det viktig at de som har mest og de som tjener mye penger på våre felles naturressurser bidrar mer. Ekstraordinære verdier som skapes gjennom utnyttelse av våre felles naturressurser må komme hele samfunnet til gode. Derfor støtter vi innføring av grunnrenteskatt for både vindkraft og havbruk. Vi trenger mer fornybar kraft, også fra vind på land, for å få ned kraftprisen, styrke forsyningssikkerheten, bygge ny industri og gjøre nødvendige klimagasskutt. Da må lokalsamfunn og felleskap sitte igjen med mer enn i dag. Det vil regjeringens forslag bidra til.
Inntektene til mange kraftprodusenter her til lands er ekstraordinære. For resten av samfunnet har de høye kraftprisene motsatt effekt, økte kostnader. EL og IT Forbundet støtter midlertidige skatteøkninger i kraftbransjen, men det må være innrettet på en måte som ikke tar livet av viktige investeringer i effektoppgraderinger av vannkraftverk.
Det meste av ny fornybar produksjon vil være uregulerbar. For å sikre at Norge har nok kraft i perioder uten sol og vind, vil vannkraftens viktigste rolle være å bidra med mye effekt i de periodene det er knapphet på energi og kraftprisen er høy. Et høyprisbidrag som kun sikter seg inn på de timene da kraftprisen er høy vil undergrave lønnsomheten i å investere i kraftverk som har som funksjon å produsere i de timene. Siden starten av den pågående europeiske energikrisen har EL og IT Forbundet advart mot å gjøre inngripende tiltak i kraftmarkedet uten tilstrekkelige utredninger. Lettvinte løsninger basert på en usikker nåsituasjon kan føre til store konsekvenser for Norge som industrinasjon. Nå frykter vi at regjeringen er i ferd med å gjøre en slik tabbe.
Energieffektivisering er en rask og konfliktfri måte å styrke kraftbalansen på. Hver krone som går til å redusere energibruk er en varig investering i reduserte strømregninger, samtidig som det reduserer behovet for utbygging av fornybar kraftproduksjon og styrker grunnlaget for verdiskaping og arbeid over hele landet. Gjennom energikrisen har vi også oppfattet dette som en prioritet for regjeringen. Vi er derfor vi skuffet over regjeringens svake ambisjoner og satsing på dette i statsbudsjettet. Nivået på den foreslåtte Enova-støtteordningen for husholdninger og ordningen for energitiltak i kommunale bygg er alt for lavt til å gi en tilstrekkelig effekt. Ordningene må derfor skaleres opp for å møte den kritiske situasjonen vi står i nå, og ruste oss for den grønne omstillingen som allerede er i gang.
Ved å legge prinsippene om rettferdig fordeling, grønn omstilling og trygg økonomisk styring til grunn, forventer vi at forhandlingene på Stortinget forbedrer et allerede godt forslag til statsbudsjett for 2023. Blant annet er forslaget om å endre opptjeningsgrunnlaget for dagpenger for arbeidsløse er usosialt og må stanses. Det samme gjelder kutt i støtten til Matsentralen. Fjerning av støtten til organisasjoner som jobber for nedrustning bør reverseres.
