Landsmøteuttalelse: Styrke og utvikle kvaliteten i norsk fag- og yrkesopplæring

Publisert: 08.05.23

En av de største utfordringene Norge står overfor er mangelen på fagarbeidere.

Framskrivinger fra SSB mer enn antyder at vi kommer til å mangle opp imot 100 000 fagarbeidere innen 2035. Det mangler allerede tusenvis i dag. Regjeringen har som målsetting at flere voksne skal få delta i grunnskoleopplæring og i videregående opplæring for å kunne bygge og videreutvikle sin kompetanse. At flere enn i dag skal fullføre utdanningen, være bedre kvalifisert for arbeidsliv og videre studier, er en viktig målsetning for individet og samfunnet i sin helhet. At flere voksne skal kunne få forbedret sine muligheter til å få et fotfeste i arbeidslivet, er udiskutabelt og et viktig mål som EL og IT Forbundet støtter fullt ut.

Øke kvinneandelen i yrkesfag

For å utnytte potensialet til å øke antall fagarbeidere må det satses mer på å få kvinner til å velge yrkesfag. For å få dette til må EL og IT forbundet jobbe for å gjøre alle våre bransjer attraktive for ungdommen som skal velge programfag. En av kjernene vi som forbund må sørge for, er at arbeidstøy og garderobeforhold er tilpasset både kvinner og menn.

Modulisering

Vi er imot modulisering av fag- og yrkesopplæring for voksne innen våre bransjer.
Stortinget har vedtatt at modulstrukturert opplæring skal innføres som hovedmodell for opplæring i grunnskole og videregående skole for voksne. Et av tiltakene regjeringen har satt i gang er forsøk med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. I fylkeskommuner er modulstrukturering av flere programfag under utprøving, blant annet i betong, rørlegger og trevarefaget, fag som vi kan sammenligne oss med. De lovbeskyttede fagene er foreløpig «fredet». Det er etablert forsøk med modulstrukturerte læreplaner for tretten lærefag i perioden 2017–2024. Det pågår et samarbeid på direktoratnivå om å etablere ordningen permanent, og for de fleste av lærefagene.
EL og IT Forbundet er kritiske til modellen og mener at en modul strukturert fag- og yrkesopplæring kun må være unntaket fra hovedregelen i utdanningsløpet og bare for utvalgte fag. Moduler kan egne seg i overganger mellom beslektede fag, og til etter- og videreutdanning innen samme lærefag.
Etablering av ordningen permanent er vi sterkt imot. Vi frykter at ordningen vil bli gjort gjeldene for alle yrkesfaglige lærefag og at det lages korte yrkesfaglige utdanninger som kun dekker deler av et fagområde, eller et «fagbrev light». Dette er utviklingstrekk vi mener på sikt undergraver status og kvalitet på håndverksfagene og på fagutdanningene. Vi mener de etablerte ordningene, praksiskandidatordningen og fagbrev på jobb er mer foretrukne ordninger for opplæring av voksne. Vi mener det må satses mer på tiltak som gjør at bedriftene tilbyr ufaglærte arbeidstakere muligheten til å ta fag- eller svennebrev. Det må sikres at disse ordningene ikke går på bekostning av de ordinære lærekontraktene for ungdom.

Telekommunikasjonsmontørfaget

Vi krever at telekommunikasjonsmontørfaget lovreguleres på lik linje med elektrofagene. Faget er å anse som særdeles samfunnskritisk infrastruktur, hvor feil på ekom-nett kan sette store verdier, liv og helse i fare. EL og IT Forbundet krever at det skal være forskriftskrav til at de som arbeider på samfunnskritisk infrastruktur i ekom-nett skal ha relevant fagbrev.
Ekom-bransjen er preget av at mindre selskaper, uten nødvendige krav til kompetanse og gjennomføringsevne, påtar seg viktige arbeidsoppgaver innen sammfunnskritisk infrastruktur som fastnett og mobilnett. Samtidig er situasjonen slik at tilstrekkelig antall fagarbeidere med riktig kompetanse i Norge er mangelvare. Det er stort behov for flere fagarbeidere og lærlingeplasser innenfor telekommunikasjonsmontørfaget og vi mener bedriftene må bidra til flere læreplasser.
Netteierne/oppdragsgiverne må stille krav til sine leverandører. Det bør være krav til seriøsitet, lærlinger, kompetanse, egne ansatte og gjennomføringsevne.

Bygging av kraftlinjer i Norge

Det fremtidige kraftbehovet vil kreve storstilt utbygging av overføringslinjer i Norge. Det er Statnett som i dag har ansvaret for sentralnettet som frakter strøm mellom landsdelene. Over tid har Statnett bare satset på utenlandske leverandører av linjebygging. Det er kun pris som gjelder, og kontraktene kommer i en form som gjør at norske energientreprenører ikke har mulighet til å konkurrere. Kontraktene må endres slik at norske entreprenører kan konkurrere, vekting av pris må reduseres kraftig og kvalitet må telle mer enn pris.
Der er urovekkende at vi snart ikke har kompetanse i Norge for å bygge samfunnskritisk infrastruktur. Det er fullstendig uakseptabelt om vi havner i en situasjon og som går utover sikkerhet, kvalitet og beredskap på vår egen infrastruktur. Vi må ikke gjøre oss avhengig av å måtte hente inn fagpersoner fra selskaper i utlandet for å utføre den jobben som må til i kritiske situasjoner. Det er fortsatt kompetanse i de ulike norske selskapene, men det må settes krav til at disse selskapene tar inn ett betydelig antall lærlinger. Samtidig må det stilles krav til at utbyggerne benytter norske selskaper med lærlinger.
EL og IT Forbundet mener det må settes krav til å ta inn lærlinger i tildelingskontraktene. Statnett og andre nettselskaper må ta ansvar for å utdanne flere fagarbeidere, og vi mener det må legges en nasjonal strategi for å bygge opp nasjonal kompetanse i Norge