Landsmøteuttalelse: Sosial boligpolitikk

Publisert: 08.05.23

Det norske boligmarkedet er en av de kraftigste driverne for sosiale og geografiske forskjeller i dag.

Mens boligpolitikken tidligere var et viktig verktøy for å redusere forskjellene, gir den i dag motsatte effekter. I dag er 70 prosent av privat formue i Norge bolig. Høye boligpriser i byene gjør at stadig flere unge og tilflyttere ikke har råd til å kjøpe bolig. I store deler av distriktene er derimot boligprisene så lave at boligbyggingen har stoppet opp. Dette har skapt boligmangel, svekket mobilitet i arbeidsmarkedet og en sterk formuesulikhet mellom by og bygd.
EL og IT Forbundet mener alle skal ha muligheter til å eie sin egen bolig. Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i. Dagens boligmarkedet har få sosiale reguleringer og med gode skattefordeler har bolig blitt et attraktivt investerings- og spekulasjonsobjekt. Gjennom særordninger i skattesystemet subsidieres boligeiere indirekte med om lag 55 milliarder kroner i året, mens den offentlige ressursbruken for å bistå vanskeligstilte med bolig er beregnet til 7 milliarder kroner.
Skattefordelene er høyere jo større boligformuen er, slik at subsidiene blir størst til dem med de største boligformuene. Mange steder har dette drevet prisene opp til nivåer som stenger større grupper ut av boligmarkedet. Situasjonen på boligmarkedet for ungdom og andre i etableringsfasen krever gjeninnføring av en sosial boligpolitikk. Norge trenger en boligpolitikk som reduserer, og ikke øker, de sosiale og geografiske forskjellene.
EL og IT Forbundet vil arbeide for rettferdig skatt på høye formuer og boligverdier som bidrar til et mer balansert boligmarked. Akkumuleringen av mange boliger på få kapitalsterke hender må løses. Vi mener det trengs en vesentlig hardere nasjonal beskatning på sekundærboliger for å redusere insentivene til å spekulere i boliger.
Videre må både stat og kommune ta et større ansvar for å hjelpe grupper som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Husbankens rolle i det boligpolitiske og boligsosiale arbeidet må styrkes og flere må kunne innvilges startlån herfra enn i dag, blant annet nyetablerere. Det må også vurderes å åpne for en ordning med delt eierskap slik at flere som kan håndtere et boliglån kan få kjøpe sin egen bolig. Det kan for eksempel gjøres gjennom at Husbanken kjøper 15 prosent av en bolig, sammen med den som skal bo der, for å sikre at den som ikke har nok egenkapital selv får mulighet til å kjøpe seg et hjem.
Utfordringene vi ser i boligmarkedet er ikke unike for Norge. I flere byer i Europa er det gjort tiltak som har gitt flere rimelige leiligheter til salg og forhindret klassedeling i byene. Norge må se til erfaringer gjort i disse byene for å finne tiltak som vil lykkes, også hos oss.
Vi mener at leietakeres rettigheter og rammevilkår må styrkes og reguleres gjennom et mer tidsriktig og rettferdig lovverk. Kommunale boliger må leies ut til priser som reflekterer kommunens kostnader ved oppføring og drift av disse boligene og ikke markedspris. Det bør også vurderes innføring av makspris for leie, og det må bygges flere studentboliger i regi av samskipnadene.