Landsmøteuttalelse: En rettferdig grønn framtid må bygges med EL og IT

Publisert: 08.05.23

Verden rundt oss er i endring. Både Norge, Europa og resten av verden skal i løpet av få tiår omstilles bort fra fossil energibruk til et energisystem basert på fornybare ressurser. Prognoser viser at etterspørselen etter norsk olje og gass vil falle dramatisk innen 2050, noe som vil ha store konsekvenser for norsk økonomi og næringsstruktur. Elektrifisering og digitalisering vil spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet, og representerer store muligheter for nye arbeidsplasser og inntekter utover oljealderen.

Skal Norge nå klimamålene og fortsatt være et land med høy sysselsetting, gode lønns- og arbeidsvilkår og en solid velferdsstat må det føres en aktiv omstillingspolitikk, og det må satses på næringer som både gir nye arbeidsplasser og bidrar til å løse klimakrisa. En slik omstilling kan ikke overlates til markedet alene. Staten må ha en aktiv rolle i investeringer og ved å utvikle selskaper som ikke har profitt som formål for forskning og utvikling. Fossil energibruk må erstattes med fornybar energi gjennom storstilt elektrifisering og bruk av grønt/blått hydrogen. For å opprettholde sysselsettingen må dagens leverandørindustri ta store andeler innen nye internasjonale markeder som flytende havvind og hydrogenproduksjon, dagens landbaserte industri må opprettholdes og ny kraftkrevende industri som f.eks. batterifabrikker må på plass. Det må satses på digital innovasjon og videreutvikling av den norske IT-næringen. Summen av dette vil medføre en betydelig økning i strømforbruket og forutsetter kraftige investeringer i strømnettet, energieffektivisering av bygg, husholdninger og næringsliv, samt store mengder ny kraftproduksjon fra kilder som vann, vind, sol og andre utslippsfrie energikilder. Det vil også kreve at vi har nok kompetanse og folk til å gjennomføre oppgavene.

Elektrifiseringen kan ikke stoppe opp

På tross av nærmere 100% fornybar kraftproduksjon er nesten 50% av den totale energibruken i Norge fortsatt fossil. Elektrifisering er det viktigste klimatiltaket for å nå målet om et fornybart samfunn, og elektrifisering av transport, industri, offshoreinstallasjoner og husholdninger må fortsette. Alt som kan gå på strøm må gå på strøm, og strømmen må være fornybar. Elektrobransjen, både teknologileverandører og entreprenører, har kapasitet og ansatte med kompetanse til å bygge ut ladeinfrastruktur til transportsektoren, bygge solkraftanlegg og smartstyring av energiforbruk i bygg.
Men elektrifisering øker strømforbruket, og uten økt tilgang på fornybar kraft viser prognoser fra Statnett at det er fare for at Norge mister kraftoverskuddet allerede i 2027. I så fall vil vi for første gang i historien forbruke mer strøm enn vi selv produserer i et normalår. Et kraftunderskudd vil gjøre Norge avhengig av kraftimport, noe som vil gi oss høyere strømpriser enn våre naboland og gjøre det mindre attraktivt for nye industrietableringer, samt svekke konkurransevilkårene for eksisterende kraftkrevende industri. Det er ikke akseptabelt. Et fortsatt kraftoverskudd er en forutsetning for rimelige kraftpriser og konkurransedyktig grønn industri i Norge.
For å opprettholde kraftoverskuddet har regjeringens energikommisjon pekt på mulighetene for å oppnå 40TWh økt kraftproduksjon og 20TWh energieffektivisering innen 2030, men uten tydelig politisk styring vil det ikke være mulig. EL og IT Forbundet mener derfor det er behov for klare politiske mål for både energieffektivisering og økt kraftproduksjon frem mot 2030.
Energikommisjonen peker på energieffektivisering som det viktigste kortsiktige tiltaket for å unngå kraftunderskudd, og på Stortinget er det bred politisk enighet om dette. Likevel har vi sett at tiltak for økt energieffektivisering har blitt nedprioritert av både nåværende og tidligere regjeringer. Virkemidler for energieffektivisering er i dag fordelt på flere departementer, og det er ingen statsråd som har dette som sitt ansvar. Skal vi lykkes med energieffektivisering må det også bli en reell mulighet for lavinntektshusholdninger. EL og IT Forbundet mener derfor det er behov for en egen energieffektiviseringsminister som kan koordinere arbeidet for mer effektiv og fleksibel energibruk.
For å oppnå økt kraftproduksjon innen 2030 må eksisterende vannkraftverk oppgraderes, det må investeres betydelig og mye raskere i solkraft, og man må raskt komme i gang med utbygging av mer vindkraft på land. EL og IT Forbundet mener at produksjon fra ulike fornybare kilder, som vann og vind må likestilles med hensyn til offentlig eierskap, skatt, hjemfall og lokal kompensasjon. Vi har derfor lenge støttet innføring av grunnrenteskatt på vind, men mener den må innrettes på en måte som bidrar til å gjøre investeringene lønnsomme for offentlig eide kraftprodusenter.
Etter 2030 vil havvind kunne bidra til store mengder ny kraftproduksjon. EL og IT Forbundet mener kraftinfrastrukturen som velges til havs må bidra til at en slik satsing er lønnsom, samtidig som det ikke bidrar til å presse opp norske strømpriser. Formålet til denne infrastrukturen skal ikke være å bidra til eksport til utlandet fra fastlandet. Havvind vil kunne bidra til nødvendig elektrifisering av norsk sokkel.
Mer uregulerbar kraft og nye industrietableringer gjør det viktigere enn noen gang å ha et robust strømnett som kan distribuere energien dit den trengs til enhver tid, både mellom områder og mellom land. Dagens reguleringer for utbygging av nettinfrastruktur er rigget for å unngå overinvesteringer i nettet, og i en periode der forbruksvekst og nye tilknytninger har utviklet seg i et jevnt tempo har dette vært tilstrekkelig. Men i en tid der elektrifiseringen må skje raskt er det også en risiko for at tempoet i nettutviklingen ikke holder tritt, og vi er bekymret for at dagens inntektsrammemodell fører til at nettselskaper holder igjen nødvendige investeringer av frykt for å bli straffet økonomisk. EL og IT Forbundet støtter derfor arbeidet som regjeringen har startet for å redusere saksbehandlingstid for nettkonsesjoner, men mener det i tillegg er behov for en grundig utredning av dagens inntektsrammemodell, i fellesskap med partene i arbeidslivet, for å sikre at den i tilstrekkelig grad er rigget for å møte de utfordringene vi står overfor.
Uten tilstrekkelige investeringer i ny kraftproduksjon og nett vil det være nødvendig å i større grad prioritere tilknytninger til nettet. Det må legge politiske føringer for å prioritere forbruk som bidrar til økt sysselsetting, kutt i klimagassutslipp og positive lokale ringvirkninger. Dette vil være særlig viktig hvor det er konflikter mellom sterke interesser som eksempelvis på Melkøya i Finnmark hvor en fremtidig elektrifisering uten tilføring av ny produksjon vil være svært krevende for industri- og næringsutvikling i resten av Nord-Norge Kryptoutvinning er ikke ønskelig i Norge.
De store nettutbyggingene i Norge de siste årene har stort sett vært gjennomført av utenlandske leverandører. Det kommende tiåret planlegges det store investeringer i nettutbygging, både i Norge og Europa, og etterspørselen etter kompetanse til å bygge nett vil være stor. Myndighetene har et særlig ansvar for å sørge for at det finnes tilstrekkelig kompetanse i Norge til å både bygge og drifte nettet på alle nivåer, og EL og IT Forbundet mener derfor at en forsterket kompetanseforskrift med krav til egenbemanning bør gjeninnføres. Mangel på tilstrekkelig og riktig kompetanse i fornybarnæringen kan forsinke elektrifiseringen og dermed den nødvendige grønne omstillingen av samfunnet. Framover blir det derfor avgjørende at bransjen selv bidrar til å utdanne flere fagarbeidere, gjennom blant annet en kraftig økning i antallet læreplasser.

Leverandørindustrien i omstilling

Det grønne skiftet skal bygges på skuldrene av dagens leverandørindustri, og særlig innenfor flytende havvind har vi store muligheter. Men kappløpet om de nye markedene er i gang. Som følge av Russlands energikrig har EU gjennom «REPowerEU» forsterket sin innsats for å omstille seg vekk fra fossil energibruk, og mange europeiske land har lansert svært ambisiøse havvindplaner. USA har gjennom «The Inflation Reduction Act» innført en massiv subsidiepakke for investeringer i energieffektivisering, hydrogenproduksjon og ny fornybar kraftproduksjon.
I Norge har oljeskattepakken fra 2020 ført til at 2022 ble et rekordår for nye petroleumsinvesteringer, noe som binder opp store deler av leverandørindustrien frem mot 2030. Skal vi bygge videre på kompetansen som er bygget opp med 50 års erfaring offshore må leverandørindustrien få rom til å satse på framtidens markeder. Vi kan ikke overlate til et ustabilt verdensmarked alene å avgjøre i hvilket tempo omstillingen skal skje. På samme måte som utbyggingen av norsk sokkel skjedde i et kontrollert tempo under demokratisk kontroll, må omstillingen også være kontrollert. EL og IT Forbundet mener derfor at ambisjonene for norsk havvindsatsing må skaleres opp, og ambisjonene for ny olje- og gassproduksjon må dempes og strekkes ut i tid. Det vil sikre nødvendig tid til omstilling. Utviklingen tyder på at tiden for de store petroleumsinvesteringene på norsk sokkel er forbi.

Uten IT-næringen bremser det grønne skiftet

Verden er midt i en ny industriell revolusjon med automatisering og digitalisering. Noen arbeidsplasser vil forsvinne og nye komme til. IT-næringen er en av de aller viktigste næringene vi har, både i kraft av egen størrelse og potensial og fordi den bidrar med innovasjon i andre næringer og i offentlig sektor, og det er et stort potensial for videre vekst. Uten tilstrekkelig teknologikompetanse vil det ikke være mulig å lykkes med et rettferdig grønt skifte.
Arbeidstakerne innen alle bransjer i det nye arbeidslivet trenger etter- og videreutdanning. Dette må møtes med politiske tiltak som omfatter økonomisk støtte, utvikling av relevante kurs og utdanningsløp og sterkere rettigheter til utdanningspermisjon for arbeidstakere. Fagskolene må styrkes, og antall studieplasser innenfor IKT må økes for å sikre tilgang på nok kompetent arbeidskraft.
Norge har mange bedrifter som kan utvikle og levere gode IT-løsninger. Det offentlige må i større grad bruke sin innkjøpsmakt til å legge til rette for nye arbeidsplasser og utvikling av IT-næringen i Norge. Offshoring av IT-tjenester må erstattes av strategier for å videreutdanne egne ansatte, flere studieplasser innen IT, støtte til utvikling av bedrifter og nye arbeidsplasser i Norge.
Norge skal være et attraktivt land for etablering av datasentre, samtidig som det skal være attraktivt å være vertskommune. Etablering av datasentre må vurderes i forhold til bærekraft, både nasjonalt, regionalt og for vertskommunen. En ny helhetlig politikk for datasentre må inkludere hvilket eierskap vi ønsker datasentrene skal ha og krav til ressursutnyttelse – som strømforbruk og bruk av spillvarme. Datasentre brukt til kryptoutvinning er ikke ønskelig, og regelverket må derfor sette klare begrensninger på denne typen bruk.