Landsmøteuttalelse: Strøm og kraftprisene

Publisert: 08.05.23

Stabil og sikker forsyning av elektrisk kraft er en samfunnskritisk oppgave.

Historisk har det norske kraftsystemet, dominert av vannkraft og supplert med vindkraft og kraftutveksling med våre naboland, løst denne oppgaven til generelt lave priser for forbrukere og næringsliv.
I andre halvår 2021 ble dette systemet satt under kraftig press. Da økte prisene på elektrisk kraft mye i Europa. Det er flere årsaker til at prisene økte. Den viktigste årsaken var at Russland bevisst reduserte leveransene av gass til elektrisitet og varmeproduksjon i EU. Den påfølgende russiske invasjonen av Ukraina, feil på kjernekraften i flere EU-land, og tørke og lite vind bidro til å drive prisene opp enda mer. Norge er tilknyttet det europeiske kraftsystemet gjennom 17 utvekslingsforbindelser. Selv om vi over ett år produserer mer kraft i Norge enn vi forbruker, vil vi i perioder og i deler av landet, ha underskudd på kraft. Kraft er ferskvare som må produseres samtidig som den forbrukes og muligheten til å importere kraft er derfor avgjørende for vår forsyningssikkerhet. Samtidig fører tilknytningen til at energikrisen i Europa påvirker kraftprisene i Norge. I Norge er priseffektene de siste årene også blitt forsterket av lengre perioder med lite nedbør og lav magasinfylling i flere vannkraftverk.
EL og IT Forbundet er bekymret for hvordan den siste tids kraftpriser påvirker vanlige folks økonomi, betingelsene til deler av norsk næringsliv og den langsiktige konkurransekraften til norsk industri. Prisene er først og fremst et uttrykk for at det er for lite kraft i systemet. Dette forverres når det norske samfunnet nå gjennomgår en nødvendig elektrifisering og det etableres ny utslippsfri industri uten at det etableres vesentlig ny produksjon.
I Norge går veien til lavere priser hovedsakelig gjennom en kraftig økning i produksjon av fornybar energi, en vesentlig forsterking av kraftnettene våre og forbruksreduksjon gjennom en kraftfull satsing på energieffektivisering. Vi trenger mer kraft fra både vann, vind på land, vind til havs, solkraft og det som i dag er umodne fornybare kilder. Energikommisjonen har gitt en oppskrift på hvordan vi kan komme dit. Et solid offentlig eierskap gir samfunnet de beste verktøyene til å påvirke utviklingen og nå behøves det politisk styring fra Stortinget. EL og IT Forbundet ber om at det nedsatte strømprisutvalget utreder forslag for å oppnå lavere strømpriser. Dette inkluderer ulike forslag som makspris og to-prissystem. Slik kan vi sikre gode og faglige beslutninger for framtida. Vi minner om at alle partier er enige om målene. Nå må det handling til!
Vi bor i et land med kalde vintre og oppvarming er i hovedsak basert på elektrisitet. Særlig utsatt ved høye kraftpriser er sårbare grupper i samfunnet, som lavinntektsfamilier med stor gjeld. For de aller fleste kommer kraftkostnadene i tillegg til økt rente og generell høy prisvekst. I tillegg vil høye kraftpriser bidra til å øke prisen på andre varer og tjenester. Trygg økonomisk styring må være en politisk prioritet, og det må fortsatt legges til rette for at folk har råd til å betale strømregningene sine, kommuner fortsatt kan gi aktivitetstilbud og sikre at arbeidsplasser ikke blir nedlagt. Det er riktig at det offentlige omfordeler noe av sine ekstraordinære inntekter fra petroleums- og kraftsektoren til forbrukere og næringsliv gjennom strømstøtten.
Med dagens midlertidige støtteordning til forbrukerne er det et godt prinsipp at statens andel av strømregningen øker med økt strømpris. Det er imidlertid en svakhet med dagens ordning at den gir mer støtte til høyt forbruk enn lavt forbruk. En mer rettferdig ordning differensierer i større grad støttenivå etter forbruk. Basisforbruk bør utløse høy støtte, mens støttenivået bør reduseres for forbruk utover dette. Det er også avgjørende med økonomiske ordninger som sikrer lavinntektshusholdninger mulighet til å gjøre energieffektiviseringstiltak. Det må også vurderes større fleksibilitet i fastprisordningen som i dag retter seg inn mot næringslivet.
Energikommisjonen har anbefalt et mål for energieffektivisering i næringsliv og boliger på 20 TWh innen 2030. EL og IT Forbundet støtter målet og krever at det nå igangsettes en kraftig offentlig satsing på energieffektivisering. Dette vil skape jobber, gjøre mer fornybar kraft tilgjengelig og bidra til å redusere folks strømutgifter. Ei slik satsing vil kreve en tydelig plan, klare krav til bransjene og betydelig forbedrede og mer tilgjengelige støtteordninger for folk flest.
Framtidige norske kraftpriser og forsyningssikkerhet påvirkes også av hvor godt EU lykkes med sin energiomstilling. EUs massive omstilling fra regulerbare og dyre kraftkilder som kull og gass til uregulerbare og billige kilder som vind og sol utgjør en fundamental endring av kraftsystemene med større variasjoner i kraftproduksjonen. Dette vil kreve tilpasning.
For Norges del vil det i perioder med mye vind og sol i Europa være mulig å importere kraft til svært lave priser og vi kan spare på vannet. Effekt-økning må bli en viktig del av oppgradering av vannkraftverkene. Nettutbygging og smart nettstyring blir avgjørende for å få kraften fram dit den trengs når den trengs, og det må legges til rette for smart strømstyring hos forbrukere og i næringslivet. Forbrukere og deler av næringslivet må også skjermes fra de verste svingningene i spotmarkedene ved at kraftbransjen tilbyr langsiktige og gunstige fastprisavtaler.
Samtidig som at kraftsystemene endrer seg er det også nødvendig vurdere endringer i måten kraft omsettes på. Dagens markeder er i stor grad regulert etter gårsdagens kraftmiks og det må etableres reguleringer som reduserer de til dels enorme forskjellene mellom produksjonskostnader og salgspris på kraft. Slike endringer må skje i samarbeid med våre naboland hvor Norge må ivareta suverenitet og egne interesser som vannkraftnasjon.
Forsyningssikkerheten er det viktigste hensynet i norsk energipolitikk og klarer ikke systemet vårt og ivareta denne har Norge rett til å begrense eksporten av kraft. Det er heller ikke rom for nye rene utvekslingskabler nå. Vi forutsetter at konsesjonsbehandlingen av NorthConnect konkluderer med at kabelen ikke skal bygges nå. Ensidige eksportbegrensninger begrunnet i høye priser i en krisesituasjon er derimot uklokt, ikke minst fordi det i neste omgang vil sette norsk forsyningssikkerhet i spill.
En brutal krig og klimakrisen gjør at energisystemene rundt oss endrer seg raskt. Dette påvirker også oss i Norge, og vi må tilpasse både kraftproduksjon, distribusjon og omsetning til en ny energivirkelighet. En avgjørende del av tilpasningen er å raskt øke produksjonen av fornybar kraft i Norge. Overgangen vi nå opplever preges av uakseptabelt høye strømpriser, og det er avgjørende at felleskapet fortsetter å ta en vesentlig andel av kostnadene for dette gjennom strømstøtte.