Landsmøteuttalelse: Det gjelder livet – ta psykisk helse på alvor
Publisert: 08.05.23
EL og IT Forbundet, og forbundets ungdomsutvalg, har satt psykisk helse på sakskartet. Dette er et tema som har vært underkommunisert i fagbevegelsen.
Det har vært en økning i omfanget av psykiske plager og lidelser blant unge de senere årene. Det er forskjeller i fordeling av diagnoser etter alder og kjønn. Før pubertet dominerer ADHD, autismespektrumforstyrrelser, språk og lærevansker, og to av tre er gutter. Etter pubertet dominerer angst, depresjon og spiseforstyrrelser, og to av tre er jenter.
Blant de om lag 22 000 uføre i alderen 18-29 år har nær 2/3 en psykisk diagnose.
Psykiske lidelser oppgis som årsak til en betydelig del av det legemeldte sykefraværet.
I overkant av 600 personer begår selvmord hvert år i Norge. Snittalder er 47 år, hvor to av tre er menn.
Riksrevisjonen har påpekt mangler i det psykiske helsetjenestetilbudet. Tre av fire regionale helseforetak innfrir ikke ventetidskravet i psykisk helsevern for barn og unge. Det er også store variasjoner i hvor lenge en pasient må vente.
Mange får ikke den oppfølgingen de trenger. Venting og mangel på gode aktivitetstilbud gjør at flere får svekket helse og skyves enda lenger unna arbeidslivet.
Gjennom arbeidsdeltakelse inngår man i et sosialt fellesskap. De daglige arbeidsoppgavene kan gi identitet, mening, mestring og personlig utvikling.
Men arbeidslivet er ikke like helsefremmende over alt. Mangel på tariffavtale og lav organisasjonsgrad gir mindre medbestemmelse og makt til å forbedre en krevende arbeidshverdag.
- EL og IT Forbundet krever en styrking av det psykiske helsetjenestetilbudet.
- Ventelistene må reduseres.
- Alle innbyggere – uansett størrelsen på lommeboka og hvor man bor i landet, skal ha et likeverdig helsetilbud.
- For mange er det å snakke om egne psykiske helseutfordringer tabubelagt, særlig blant menn. EL og IT Forbundet vil arbeide for mer åpenhet om psykisk helse.
- Vi krever et lavterskeltilbud for psykolog i alle kommuner
Rask psykisk Helsehjelp (RPH)
Rask psykisk Helsehjelp ble etablert som et pilotforsøk i 2012. Pilotforsøket ble evaluert av Folkehelseinstituttet, og evalueringen viste at RPH fungerte etter målsetningen om å være et lavterskeltilbud som økte tilgangen på evidensbasert behandling. Om lag 40 kommuner opprettet et lavterskeltilbud med Rask Psykisk Helse, her det ble gitt veiledet selvhjelp og samtaleterapi til personer med angst og/eller milde til moderate depresjonsplager, samt søvnvansker. Tilbudet var gratis og krevde ikke henvisning fra fastlege.
Rask Psykisk Helse fikk prosjektstøtte, men ikke varig finansiering. Noe som gjør at kommunene ikke fortsetter dette viktige arbeidet. Økte rammer til kommunene samt statlige tilskuddsordninger vil gjøre at Rask Psykisk Helse kan opprettes i flere kommuner, og at dette kan bli et varig tilbud til kommunenes innbyggere. Prosjektet RPH fungerte etter målsettingen og bør innføres som et fast tilbud i de kommunene som ønsker dette og ikke utfases.
