Høringssvar vedr. forslag til endringer i fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet

Publisert: 22.08.22

Bakgrunn:

EU-kommisjonen foreslo 18 mai 2022 endringer i fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Olje og energidepartementet hører endringene i Norge. Direktivene er i EØS-prosess i Norge, og ikke ennå en del av norsk lov. Høringsinnspillene inngår i vurderingen av hva som skal være norsk posisjon i den videre EØS-prosessen.

De foreslått endringene i direktivene er en del av tiltakspakken REPower EU, som skal gjøre Europa uavhengig av russisk gass. Gasseksporten brukes i dag som et maktmiddel fra regimet i Moskva i konflikten som har oppstått etter den russiske invasjonskrigen mot Ukraina. Ved å begrense gasseksporten har Russland drevet energipriser til ekstreme nivåer i Europa.

REPower EU har også et klimapolitisk formål ved at det vil akselerere utbygging av fornybar kraft og energieffektivisering på bekostning av fossile energikilder. Tiltakene er på denne måten også i tråd med programmet EUs grønne giv.

Sammendrag av EØS-relevant del av forslaget: nødvendige for å etablere tilstrekkelig fornybar energiproduksjon«særlig egnet»

Til høringen på departementets nettsider.



Målsettingen for fornybarandelen i EUs bruttoenergiforbruk innen 2030 øker fra 40 til 45 prosent.

Undersøkelser gjort i EU viser at den største barrieren for etablering av fornybar energiproduksjon og tilhørende infrastrukturer er langvarige administrative prosedyrer. Kommisjonen foreslår derfor direktivendringer som har som hensikt å forenkle og forkorte konsesjonsprosessene for ny produksjon, oppgradering av produksjon og etablering av nett.

Det etableres et system med særlig egnede områder for fornybar energiproduksjon. I disse områdene skal frister og saksbehandlingsrutiner i særlig grad strømlinjeformes. Dette inkluderer prosedyrer for vurdering av prosjektenes påvirkning på miljø.

Medlemsstatene bes (innen ett år etter ikraftredelse av lovverket) å identifisere land og havområder som er til å oppfylle nasjonale bidrag til det reviderte fornybarmålet for 2030. Statene må bla hensynta fornybare energikilder, produksjonspotensialet med ulike produksjonsformer, etterspørsel utvikling i ulike prisområder og nettinfrastrukturen i de områdene de velger å peke ut.

Statene bes også peke ut områder som er til fornybar kraftproduksjon innenfor ulike produksjonsformer. Dette skal skje iløpet av de første 2 årene etter ikrafttredelse av lovverket. Dette skal være områder hvor utbredelse av fornybar energiproduksjon ikke forventes å få vesentlig innvirkning på miljøet. I disse områdene er det foreslått at miljøkonsekvensutredningene gjøres for hele området og det legges ikke opp detaljerte konsekvensutredninger for det enkelt prosjekt.

Prosjekter som legges til særlig egnede områder skal omfattes av administrative hasteprosedyrer. Administrativt skal prosjektene kun gjennomgå en screening med formål å avdekke uforutsette skadevirkninger på miljø.

I særlig egnede områder skal en tillatelsesprosess som hovedregel ikke ta lengre enn ett år for nye prosjekter. Tillatelse til repowering (oppgradering) av eksisterende prosjekter skal ikke ta mer enn seks måneder.

Utenfor særlig egnede områder skal tillatelsesprosessen for nye prosjekter som hovedregel ikke ta lengre enn to år.

 

 

Alle nye bygninger bør gjøres «solenergiklare». Det betyr at oppføring må optimere potensialet for solenergiproduksjon ved å ta hensyn til den lokale solinnstrålingen. Dette vil gjøre det lettere å installere solenergisystemer på et senere tidspunkt.

Medlemsstatene skal sikre etablering av egnede solcelleanlegg:

1. Innen utgangen av 2026 på alle nye offentlige bygg og næringsbygg med nytteareal over 250 m2.
2. Innen utgangen av 2027 i alle eksisterende bygg og næringsbygg med nytteareal over 250 m2.
3. Innen utgangen av 2029 på alle nye boliger.

EL og IT Forbundets vurdering:

Kommisjonen viser til at det vil være umulig å kvitte seg med avhengigheten til fossil energi fra Russland eller å gjennomføre en avkarbonisering av EU uten en betydelig satsing på energieffektivisering. De foreslår derfor å øke EUs energieffektiviseringsmål til 2030 fra 32,5 % til 39  % for energiforbruk. Prosenten utgjør en reduksjon i energiforbruk sammenlignet med framskrivninger (referansebane) gjort i 2007.

 



Forbundet anerkjenner at Norge og EU har sammenfallende interesser av at målsettingene i Repower EU nås. En europeisk uavhengighet av fossil energi fra Russland og en forsert overgang fra fossile til fornybare energikilder på kontinentet er positivt også for Norge – både sikkerhetspolitisk, energipolitisk og klimapolitisk.

Forbundet mener energisikkerhet og overgang til en fossilfri økonomi betinger samarbeid på tvers av landene i Europa. Norge har derfor et ansvar og interesse av å bidra til EUs energiuavhengighet og energiomstilling gjennom bl.a utbygging og utveksling av fornybar kraft og stabile leveranser av gass.

Hvordan bør Norge forholde seg til direktivene i den videre EØS-prosessen?

Lovgivningen har til hensikt å øke det fornybare energiforbruket i EU fra 40 til 45 prosent i 2030. I likhet med EU skal Norge kutte 55 prosent av klimagassutslippene innen 2030, og prissituasjonen på kraft fra høsten 2021 fram til i dag har vist at vi trenger å bygge vesentlig mer fornybar kraft også her til lands.  Norge har likevel et ganske annerledes utgangspunkt enn EU når det gjelder fornybarandelen i energiforbruket. I Norge er denne allerede passert 50 prosent. Dette må også tas høyde for i regelverk som legges til grunn for framtidig utbygging av oppgradering av fornybar energi i Norge. EL og IT Forbundet mener også at nasjonal politisk styring må ligge til grunn for framtidig utbygging av fornybar energi. Konfliktpotensialet rundt utbygging av særlig vindkraft og ny vannkraft er stort i Norge, og nasjonal styring, lokal forankring og grundige vurderinger av miljøkonsekvenser er helt nødvendig for å sikre legitimitet til nye prosjekter.

Forbundet er mot å innlemme prinsippet om særskilt egnede områder og administrative hasteprosedyrer i norske lovgivning. Prinsippene er for øvrig like de som ble lagt til grunn for nasjonal rammeplan for vindkraft, som ble skrinlagt av regjeringen Solberg i 2019. Når det gjelder vindkraft på land har Stortinget også vedtatt regler for en ny og forbedra konsesjonsprosess, som enda ikke har begynt å virke i praksis. En implementering av disse direktivene i norsk lov vil overstyre disse prinsippene.

Forbundet mener det er behov for å korte ned de administrative prosessene for utbygging av fornybar kraft og nett også i Norge. Samtidig registrerer vi at det allerede foregår et arbeid på dette nasjonalt, gjennom eksempelvis Nakstad-utvalget.

Når det kommer til bestemmelsene som angår energieffektivisering og etablering av solkraft mener vi Norge kan dra inspirasjon fra EU-kommisjonens forslag. Energieffektivisering øker tilgangen på konfliktfri kraft og har blant annet et stort sysselsettingspotensial over hele Norge.  Det gjeldende målet for energieffektivisering i Norge er på 10 TWh. NVE har beregnet energiforbruket i Norge til 243 TWh i 2030. Med dagens målsetting legger vi dermed opp til en effektivisering av energiforbruket på litt over 4 prosent.  Dette er en lite ambisiøs målsetting som har ligget fra Stortinget lenge. Målsettingen har heller ikke blitt fulgt opp av konkrete planer eller effektfulle tiltak. Regjeringen har varslet at de vil legge en fram en ENØK-plan ila høsten 2022. Der forventer forbundet at regjeringens ser til det ambisjonsnivået som legges til grunn i EU. Forbundet mener også at de konkrete årlige målsettingene (2026,2027,2029) som EU-kommisjonen setter for etablering av solkraft på bygg har overføringsverdi til Norge.

Oppsummert mener EL og IT Forbundet at Norge bør jobbe mot å innlemme disse direktivene i norsk lovgivning, men at regjeringen bør se til ambisjonsnivået og tiltakene for energieffektivisering og solkraft på bygg når de utarbeider nasjonale planer.