Større usikkerhet for arbeidstakere

Publisert: 05.12.14

- innholdet kan være utdatert

Arbeidsminister Robert Eriksson har, på vegne av regjeringen, sendt et forslag til Stortinget for en kraftig liberalisering av reglene for midlertidige ansettelser.
– Det Eriksson gjør her er å skyve utsatte grupper foran seg, for å tvinge fram en ideologisk basert oppmykning av arbeidsmiljøloven, sier LO-leder Kristiansen. Her kjenner vi igjen Fremskrittspartiets årelange motstand mot et regulert arbeidsliv.

Fleksibelt arbeidsliv

Hun viser til at norsk arbeidsliv med dagens lov er blant verdens mest fleksible.
– Regjeringen går mot rådene den har fått i høringa. Fra blant annet en samlet norsk arbeidstakerside, mange arbeidsgivere, de funksjonshemmedes organisasjoner, Likestillingsombudet, forskningsinstitusjonene og regjeringens egne fagorgan, Arbeidstilsynet og Petroelumstilsynet, sier hun og viser til at forslaget trolig vil føre til flere arbeidsulykker og andre helsebelastninger, mer usikkerhet og fører ikke til flere jobber.
– Forslaget vil gi færre faste og flere midlertidige jobber, sier Kristiansen.
Kvinner, ungdom, mennesker med minoritetsbakgrunn og utsatte grupper er overrepresenterte i andelen midlertidig ansatte. Det nye forslaget vil trolig bare øke denne andelen. 
– Det blir mer jobbutrygghet og en vanskeligere arbeidssituasjon for flere grupper med dette forslaget.

Mer byråkrati

Kristiansen mener at de begrensningene regjeringen har lagt inn, med blant annet en karantenetid på 12 måneder, ikke er tilstrekkelig.
– Hvordan skal de kontrollere dette? Det vil bare gi mer byråkrati, sier Kristiansen.
LO-lederen er bekymret for at forslaget kan bidra til å svekke innovasjon, produktivitet og kompetanseutvikling i bedriftene. 
– Hvilken bedrift er det som satser på etter- og videreutdanning for en midlertidig?
LO-sekretariatet skal mandag diskutere hvordan LO skal reagere på forslagene, skriver Gerd Kristiansen på Facebook.
Fagforbundet åpner for generalstreik, skriver Frifagbevegelse.
Les mer om forslagene og reaksjonene på Frifagbevegelse.

Sammenliknet med en fast jobb, kan midlertidig jobb bety:

1. Ikke rett til fortsatt jobb. Sjefen avgjør lengden på jobbavtalen og om du kan få forlengelse. Utsiktene framover blir usikre når du ikke vet om du får fast jobb å gå til og sikker lønn til å betale regningene med.
2. Boliglån i det blå. Du står med lua i handa overfor banken. Uten boliglån, ingen egen bolig.
3. Verre å få fast jobb. Summen av jobber øker ikke. Når flere jobber blir midlertidige, må færre jobber bli faste.
4. Stadige korttidsjobber og ledighet. Ikke minst hvis du er ung, kan framtiden din bli preget av ulike korttidsjobber avbrutt av arbeidsledighet.
5. Mindre læring på jobben. Både bedriften og du selv får lite igjen for kompetansebygging hvis du snart må slutte igjen.
6. Tøffere å varsle. Å ta opp sosial dumping, farlige situasjoner og mobbing kan gjøre at du går glipp av ny arbeidskontrakt.
7. Økt fare for ulykker og uførhet. Et arbeidsmiljø med mer gjennomtrekk og et yrkesliv med mange korttidsjobber, kan øke risikoen for helsa og sikkerheten.
8. Svekket pensjon. Midlertidig jobb kan gi deg mindre eller ingen tjenestepensjon.
9. Mer kriminalitet i arbeidslivet. Politiet, Skatteetaten og andre som jobber mot kriminalitet og sosial dumping har slått fast at arbeidet mot dette blir vanskeligere når det blir mer midlertidighet.
10. Lettere skaltet og valtet med. Det kan bli mer press for uventet overtid, kvelds-, natt- og søndagsarbeid og risikofylte oppdrag.

PRM fra Fagforbundet.